English version of this page

Podkast: Hvordan står det til med likestillingen for lesbiske mødre i Norge i dag?

I 2013 kom det et forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Men hvordan står det egentlig til med dette vernet, fungerer det i praksis? Programlederne for podkasten «Universitetsplassen» snakker med jusprofessor Anne Hellum og medmor Nina Bahar om lesbiske medmødres rettslige stilling i Norge i dag.  

Programlederne for podkasten «Universitetsplassen» Hedda Ovidia Stølen og Sondre Hølaas

I den fjerde episoden av UiOs nye podkast «Universitetsplassen» setter programlederne Hedda Ovidia Stølen og Sondre Hølaas søkelyset på likestillingen for lesbiske mødre i Norge i dag.

Universitetsplassen-podcastserie-grafisk element med bilde av programledere på gul bakgrunn
Hør hele samtalen mellom Anne Hellum, Nina Bahar og programleder Hedda Ovidia Stølen

Det er nå Pride, en feiring av skeivt mangfold, kultur og historie, men også en anledning til å sette fokus på forskjellsbehandling og diskriminering.

– Et gjennomgående problem er at lovgivning som gjelder disse gruppenes rettigheter på ulike områder, som for eksempel retten til trygdeytelser som pensjoner og foreldrepenger eller helsetjenester i tilknytning til assistert befruktning ikke henger med i forhold til diskrimineringslovgivningen, forteller Anne Hellum i podkasten.

Jussprofessoren har arbeidet med kvinners rettigheter og vernet mot kjønnsdiskriminering siden lov om likestilling mellom kjønnene ble vedtatt i 1978. Siden den tid har det blitt innført forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, nedsatt funksjonsevne og sist men ikke minst, i 2013 kom det altså et generelt forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

– Mange får seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager at de ikke har samme rettigheter som andre grupper. Uoverensstemmelser mellom likestillings- og diskrimineringslovgivningens vern og annen rettighetslovgivning skjer i praksis for alle grupper som er omfattet av vernet.

Nina Bahar kan bekrefte dette. Da hun som fersk medmor fikk fødselsattesten i posten og oppdaget at kona var registrert som enslig mor ringte hun sykehuset med en gang – her måtte det vel ha skjedd en glipp?

Nina forteller at sykehuset ikke kjente til at det er egne rutiner for medmødre for å fastsette medmorskap. Medmødre må nemlig søke god tid i forveien, dersom medmorskapet skal bli registrert.

– En ting er det praktiske, jeg ble engstelig for hva som ville skje om kona mi ble syk – da kunne ikke jeg overta foreldrepermisjon.

– Men det er også emosjonelt å få en fødselsattest der jeg var visket ut, forteller Nina Bahar.

Hun understreker at alt rundt fødsel- og barselsomsorgen er lagt opp etter mønster av at foreldre er en mann og en dame, og at det var tungt å kjempe en kamp om å bli akseptert og tatt på alvor uten å måtte være et slag alternativ til normen.

Publisert 26. juni 2020 10:47 - Sist endret 16. juni 2021 10:27