For oss i rektoratet var det svært viktig å få etablert en god arbeidsform for styret allerede fra denne første samlingen. Det er verdifullt å dele erfaringer om hvordan vi best kan involvere hele UiO i viktige saker. Blant annet snakket vi mye om hvordan vi sikrer gode dialoger og prosesser via dekanmøtet i saker styret tar initiativ til.
Et annet viktig punkt på agendaen var styrets arbeid og forventningsavklaringer: Forventninger fra rektor som styreleder til styrets medlemmer, men selvsagt like viktig fra styret til UiOs styreleder, rektoratet, universitetsdirektør og organisasjonen som helhet. Vi har et høykompetent styre som har mange gode tanker om hva UiO skal og bør være. Våre styremedlemmer er valgt fra ulike grupper – noen er ansattrepresentanter, andre utpekes av Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av sin spesifikke kompetanse. Det gir en spennende sammensetting, med ulikhet i perspektiver. Forskjellene og ulikhetene i styret må virke sammen for at styret skal fungere som et godt kollegium for hele UiO.
UiO er et stort og komplekst universitet. Selv det å tegne et organisasjonskart, og et kart hvor UiO som institusjon er plassert i et større institusjonelt landskap er rimelig komplisert. Styret må ha en god oversikt over UiO og en forståelse for institusjonens kompleksitet for å kunne forvalte vårt budsjett på 7, 8 milliarder kroner årlig på en god måte. Styret har overordnet ansvar for mer enn 6000 ansatte og 28 000 studenter. Det er en stor og viktig oppgave!
Det nye rektoratet har lovet å legge fram en plan for vår videre politikk til styremøtet i februar. Derfor ble planene frem mot det viktige styremøtet 6. februar diskutert. Styret er nå kjent med at de i februar vil bli bedt om vedta prioriteringer og tiltak innen de fem store områdene fremhevet i Stølen & Mos valgplattform. Vi i rektoratet jobber intenst for å være godt i gang med tiltak fra vår valgplattform inn mot styremøtet i februar.
Vi skal arbeide og tenke trinn for trinn. I stedet for alltid å lage omfattende saker vil vi fokusere på å håndtere store underområder av stor viktighet for institusjonen akkurat nå, kombinert med en plan for en mer langsiktig utvikling, både av underområder og av de store overordnede prioriteringene.
Andre temaer til diskusjon på styremøtet var blant andre:
- En tiltaksplan og strategi for Øst-Asia
- Videre utvikling av The Guild of Research-Intensive Universities
- Økosystemet for innovasjon – denne gang med vekt på markedsnær innovasjon. Aktiviteten i vårt nye livsvitenskapsbygg skal også resultere i arbeidsplasser og nytt næringsliv
- Utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet og etatsstyring
Vår konklusjon etter styremøtet og -seminaret er at styret nå kan gå til det videre arbeidet med en større grad av ro og trygghet. Vi er enige om at vi som styre ønsker stor grad av åpenhet. Derfor vil lyden fra styremøtene fremover streames direkte på nett. Jeg opplever dette første møtet som helt avgjørende for å etablere den kollegialiteten som et godt universitetsstyre trenger.
Vi ser frem til fortsettelsen.
