Midt i all travelheten er det denne og andre sterke historier som har satt sterkest følelsesmessige spor denne korte høsten som rektorat.
Noen tidsvitner har fortalt om hendelser langt tilbake i tid, andre har fortalt om utfordringer av i dag. Middagen med UiOs nye æresdoktor Yassmin Barrios 31. august, kvelden før UiOs årsfest markerte starten på sider ved rektorattilværelsen vi ikke hadde forutsett. Barrios leder en av Guatemalas High Risk Tribunals og har brukt sin karriere til å bekjempe korrupsjon, organisert kriminalitet og narkotikahandel samt de mange menneskerettighetsbrudd som skjedde under Guatemalas 36-årige borgerkrig. Hun var dommeren som dømte tidligere diktator Efraín Ríos Montt for folkemord i mai 2013. Det var første gang et tidligere statsoverhode ble prøvd for folkemord i sitt hjemland av nasjonal domstol. Og det var sterkt å høre hva slags prøvelser hun selv var blitt utsatt for i kampen for en bedre verden, hvordan hun hver dag selv var i fare.
.jpg)
13. november hadde vi æren av å dele ut UiOs menneskerettighetspris til den tyrkiske akademikeren, samfunnsdebattanten og menneskerettighetsforkjemperen professor İştar Gözaydın. Gözaydın er en viktig representant for forfulgte akademikere over hele verden. Hun var blitt fratatt passet sitt og kunne ikke selv være tilstede under tildelingen, men deltok via skype. Hun gjorde et uutslettelig inntrykk og formidlet styrke og optimisme, selv om hun befant seg i en svært vanskelig situasjon. Vi skal følge hennes videre skjebne i Tyrkia nøye.
26. november hadde rektor æren av å være tilstede under 75. årsmarkeringen av deportasjonen av 529 jøder. De ble transportert med D/S Donau og senere sendt videre til Auschwitz. Kun et lite mindretall overlevde. Denne mørke dagen i norsk historie ble markert med et fellesarrangement mellom Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Holocaustsenteret. Tidsvitnene Gerd Golombek og Leif Grusd som deltok på arrangementet i Universitetet i Oslos Aula var opptatt av at vi ikke skal glemme den uretten som er begått. Ikke minst var de opptatt av å betone at den voksende antisemittismen i vårt samfunn av i dag må bekjempes.
Lørdag 9. desember møtte vi en stor delegasjon med overlevende fra Hiroshima og Nagasaki. De hadde med frø fra trær som også overlevde atombomben i ‘45. Frø som symboliserer overlevelseskraft og håp. Det ble et sterkt møte både med tidsvitner og med barn av de som opplevde atombomben. Det var smertefullt å se de fysiske virkningen ofte knyttet til strålingsbasert kreft, men også de psykiske lidelsene forårsaket av den redselen og skammen de følgende generasjoner har opplevd. Vi som selv har opplevd Fredsmuseet i Hiroshima gjentatte ganger, lar oss hver gang opprøres av de sterke historiene dette museet forteller. Fredsmuseet er ikke opptatt av å fortelle om skyld og hevn, men å vise fram krigen i all dens grusomhet.
Legger vi til de møtene vi har hatt med Students at risk og Scholars at risk - enkeltpersoner som nå er ved UiO, så er UiOs store engasjementet for fred, menneskerettigheter og enkeltmenneskers skjebne illustrert. Dette har vært skjellsettende. Vi er ikke i det minste i tvil om verdien av å lytte til tidsvitner og sørge for at deres erfaringer ikke går tapt. De bidrar til vår kollektive hukommelse.
Mandag 11. desember arrangeres Nobels fredsprisforum i Universitetets praktfulle aula. Da er temaet urfolks rettigheter, og fredsprisvinneren Rigoberta Menchú Tum blir vår hovedtaler. I den påfølgende paneldebatten er det fokus på to aktuelle hendelser: Dakota Access Pipeline og gruvedrift i Finnmark. Vi ser frem til å lære mer.
