75-årsmarkering av arrestasjonene ved UiO

Da studentene møtte til forelesninger på formiddagen 30. november 1943 stod okkupasjonsmakten klar. Tilsammen ble nær 1200 UiO-studenter samlet i universitets aula på Karl Johan. De ble møtt av blant andre Reichskommissar Terboven, og fra aulaens talerstol fikk studentene høre at de utgjorde en trussel mot det norske samfunnet.

644 av studentene ble internert og deportert til Tyskland. Av dem kom 17 aldri tilbake, men døde i fangenskap. Lørdag 1. desember hedrer Universitetet i Oslo og Holocaust(HL)-senteret deres kamp og deres minne. Her vil historiker Jorunn Sem Fure fortelle om studentenes kamp før, under og etter okkupasjonen.

For UiO og HL-senteret er det viktig å markere dette. 75 år senere er bildene fra denne mørke dagen fjerne for de fleste av oss. Tanken på at våre studenter skulle bli arrestert for å vise motstand mot urett, er uvirkelig. Tanken på å leve i krig er uvirkelig. Og nettopp derfor er det så viktig at vi bruker dager som denne til å minnes, til å ta inn over oss skjebnene og til å vise respekt for den kampen våre studenter sto for.

Studentene bar ikke våpen som en del av sin motstandskamp mot okkupasjonsmakten. De ytte motstand gjennom argumentasjon og kritikk. Nettopp derfor ble de oppfattet som en betydelig trussel.

I voldelige konflikter og i samfunn i autoritær utvikling er universiteter og studenter alltid utsatt. Ytringsfrihet og akademisk frihet truer de som vil kontrollere med vold og undertrykking. Frie universiteter kan ikke eksistere under undertrykkende og autoritære regimer.

På samme måte som i Norge under okkupasjonen, vil studenter og akademikere være utsatt alle steder der myndigheter slår ned på protester og motstemmer. De internasjonale nettverkene Scholars at Risk og Students at Risk har dokumentert hvordan fredelige studentprotester i dag blir møtt med vold og forfølgelse i land som Nicaragua, Venezuela, Egypt, Tyrkia, Sør-Afrika, Thailand og Myanmar. I Ungarn ser vi at myndighetene stenger universiteter de hevder er systemkritiske. Med andre ord er historien fra andre verdenskrig ikke like fjern som vi skulle ønske den var.

For oss er universitets aula ett vakkert symbol på universitetenes og akademias rolle som sentral institusjon i vårt liberale demokrati og på akademisk frihet. For 75 år siden var den en talerstol for okkupasjonsmakten. Lørdag 1. desember skal vi hedre studentenes minne og kamp.

Vi håper å se mange kollegaer, studenter, venner og gjester der.