Anders Jahre-priser for banebrytende medisinsk forskning

Anders Jahres medisinske hovedpris utdeles til professor Claes Ohlsson ved Sahlgrenska Akademiet i Gøteborg, mens prisene til yngre medisinske forskere går til Martin R. Jakobsen ved Aarhus Universitet og Espen Melum ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Prisene gis for banebrytende forskning som vil kunne legge grunnlaget for bedre behandling av flere typer sykdom.

Dekan ved Det medisinske fakultet, Frode Vartdal, gjesteblogger om Jahre-prisene

Frode Vartdal
Foto: UiO/Terje Heiestad

Jahre-prisen 2018

Universitetet i Oslo inviterer til høytidelig utdeling av årets Jahre-priser 11. oktober. Men allerede onsdag 10. oktober kan publikum få høre prisvinnerne når de presenterer sin banebrytende forskning i Domus Medica. Velkommen til spennende og lærerike dager!

Hovedprisen går til forskning om beinskjørhet

Professor Claes Ohlssons forskning har bidratt til bedre forståelse av mekanismene som er ansvarlige for utvikling av beinskjørhet, osteoporose. Denne lidelsen er et stort helseproblem, særlig i Skandinavia. Ohlsson har ved å studere geners betydning for oppbygging av bein hos mennesker og mus vist at noen kjønnshormoner er særlig viktig for regulering av beinmasse. Dette er kjønnshormoner som reduseres særlig hos mange kvinner under menopausen, noe som kan forklare hvorfor aldrende kvinner ofte har plager forårsaket av redusert beinmasse. Ohlson og medarbeidere har også vist at celler i skjelettet kan påvirke kroppsvekt gjennom å regulere fettmengde.  Et særlig spennende funn som Ohlsons forskningsgruppe har gjort på mus er at visse tarmbakterier kan påvirke beinmassen, og at noen bakterier ser ut til å kunne beskytte mot beintap. Senere studier har vist at slike tarmbakterier også kan påvirke beinmassen hos kvinner som har kommet i menopausen.

Forsker på immunsystemet

Immunsystemets viktigste oppgaver er beskytte mot smittestoffer. Martin R. Jakobsen har studert et spesielt protein kalt STING («Stimulator of interferon genes») som stimulerer infiserte celler til å produsere noen stoffer kalt interferoner som kan bekjempe infeksjoner. Jakobsens og medarbeideres forskning tyder på at STING er for lite aktivt under utvikling av mange kreftsvulster. Håpet er at tilførsel av STING kan til stimulere immunsystemet til å bekjempe kreft.

Forsker på utvikling av leversykdom

Espen Melum har studert hvilke mekanismer som ligger bak utviklingen av leversykdommen PSC («primary sclerosing cholangit»). Så mye som en tredjedel av disse pasientene får leverkreft, mens de som ikke får kreft regelmessig utvikler skrumplever. Sykdommen kan kun helbredes ved levertransplantasjon. Melum har særlig studert hvordan en spesiell type immunceller kalt NKT-lymfocytter angriper galleveiene hos PSC-pasienter. Interessant nok tyder Melum og medarbeideres forskning på at mus som er bakteriefrie er beskyttet mot å få betennelser i galleveiene.

Av Dekan ved Det medisinske fakultet Frode Vartdal
Publisert 5. okt. 2018 13:42 - Sist endret 10. mars 2021 14:04
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO