Dagens evaluering gir våre miljøer innen antropologi, sosiologi og økonomi vurderingen excellent, mens statsvitenskap og geografi får vurderingen very good. De sterkeste evalueringene blir gitt fagmiljøer ved SV-fakultetet og det juridiske fakultet. Av 15 forskergrupper som evalueres får syv vurderingen excellent og syv very good. Tilsvarende ga evalueringen av 20 forskergrupper ved UiO innen humanoria 18 excellent, 13 very good og 5 good (16 av forskergruppene fikk både en overall vurdering og en forskningskvalitetsvurdering!). Evalueringen av den utdanningsvitenskapelige forskningen oppsummeres enklest i figuren under. Bildet er konsistent og godt. UiO er Norges ledende forskningsinstitusjon.
Evalueringen av samfunnsvitenskapene munner ut i anbefalinger til kunnskapsdepartementet, til forskningsrådet, men ikke minst til institusjonene. Disse er skrevet i en total nasjonalt kontekst, mens bildet for hver enkelt institusjon kan divergere. Komiteen understreker feks at vi nasjonalt er gode på tverrfaglig forskning, men at vi ikke må prioritere ned disiplinene. Det er videre tydelig at det bygges samfunnsvitenskapelige miljøer ved mange UH-institusjoner. Flere av disse er svake og under kritisk masse. De er trolig motivert av studentpoeng mer enn noe. Mange av disse jobber med mer anvendte problemstillinger og det er her balansen mellom tverrfaglighet og disiplinær forskning virkelig problematiseres.
Evalueringen er interessant og bekrefter vår forståelse av norsk forskning innen samfunnsvitenskapene. Den har mange anbefalinger, men prioriterer ikke disse. Den drøfter i overraskende liten grad spørsmål om behovet for konsentrasjon av innsatsen. Forskningsbasert utdanning krever konsentrasjon og spesialisering. Det å bygge opp små samfunnsvitenskapelige miljøer ved mange institusjoner er neppe riktig oppskrift. Dette er en tilbakevendende utfordring. Vi så det samme i juni i fjor da evalueringen av humanoria ble lansert, og i mars da utdanningsforskningen sto for tur. Det blir spennende å se om det finnes politisk vilje til å følge opp denne utfordringen. Det er her utviklingsavtalene virkelig kan gjøre en forskjell. Vi trenger diversitet i sektoren; samarbeid, arbeidsdeling og ikke minst konsentrasjon.
