Den 5. september i fjor fikk vi besøk av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Med seg hadde han 50 millioner kroner i startbevilgning til Universitetet i Oslos nye livsvitenskapsbygg. Vi er ved innledningen av siste kapittel av en lang historie, og jeg har selv faktisk vært involvert i 27 år! Jeg ble ansatt som førsteamanuensis i kjemi 1991 og straks involvert i planleggingen av en renovering av instituttet. Siden den gang har prosjektet utviklet seg fra å omhandle renovering av et instituttbygg, til etablering av et stort livsvitenskapsbygg som skal fremme tverrfaglighet.
Nybygget, som blir Norges største universitetsbygg, vil romme både Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt, men også langt mer enn det. Hva skal inn i bygget? Hva er bestemt så langt? Onsdag vil jeg redegjøre kort for dette i et åpent møte. Dette fordi jeg ledet arbeidsgruppen som la det overordnede grunnlaget for beslutningene som er tatt. Dette skjedde høsten 2015 da jeg var første styreleder for UiO:livsvitenskap. UiO:livsvitenskap har en svært begrenset rolle i arbeidet med selve bygget, men fikk den høsten i oppgave å vurdere noen overordnede strategiske linjer. I prosesser som ikke minst involverte ledelsen ved de mest aktuelle instituttene og fakultetene, ble en del anbefalte løsninger utviklet. Det daværende rektoratet vurderte fremleggene og besluttet.
Ut av dette arbeidet ble det for eksempel satt av plass til det som på «dårlig norsk» kalles Computational life science. Beregninger spiller en stadig viktigere rolle i vitenskapen. Det å kople beregningsmiljøer og eksperimentelle miljøer i et bygg som skal karakteriseres av faglig konvergens mellom ulike disipliner er selvsagt. Men det ble ikke bestemt hvilke spesifikke fagmiljøer innenfor et slikt bredt tema som skal inn. Det var prematurt i 2015. Vi forsøkte generelt å unngå å sette navn på dørene flere år før bygget står ferdig.
Tilsvarende overordnede prioriteringer er likevel gjort på flere områder. Arbeidsgruppen vurderte fordeler og ulemper med spesifikke fagområder og fremmet anbefalinger for det daværende rektorat som besluttet.
Onsdag er dette ett av tre agendapunkter på det åpne informasjonsmøtet. Jeg redegjør for hva som er bestemt. Viserektor Per Morten Sandset redegjør for veien videre og vil legge vekt på faglige aspekter, mens prosjektdirektør i Statsbygg, Alexander Strand, presenterer det videre arbeid fra sitt ståsted som byggherre.
Dette er et bygg som kommer til å prege UiOs utvikling. Dersom noen fortsatt ikke er helt sikre på hva som er forstått med livsvitenskap i denne sammenheng så anbefaler jeg denne animasjonsfilmen. Dere kan også ta en virtuell titt inn i det flotte bygget som blir liggende ved Ring 3 mellom SINTEF og Domus Athletica.
Vi håper på godt oppmøte!
