Stor skaperlyst og idérikdom blant UiOs studenter og unge forskere

UiO skal styrke innsatsen på innovasjon for å bidra til kunnskapsoverføring og verdiskaping. Et viktig virkemiddel er å styrke innovasjonen i utdanningene. Vi stimulerer til økt kreativitet og problemløsning gjennom breddeundervisningen, samtidig som vi utvikler flere spesifikke virkemidler for å sette studentene i stand til å skape sin egen virksomhet.

Bildet kan inneholde: transportere, begivenhet, jobb, publikum.

Insj UiO er nå på plass i nye lokaler i Forskningsparken. «Med Insj prøver vi å legge til rette for en kunnskapsutveksling mellom studenter, gründere og næringslivet," sier Øistein Sonstad, leder for Insj UiO. Foto: Olav Helland, UiO.

STUD-ENT i regi av Forskningsrådet, Oslo studentinnovasjon, etablering av studentakseleratoren INSJ, SPARK Norway (UiOs nye innovasjonsprogram innen livsvitenskap) og Inven2Start, er gode eksempler på insentiver som skal mobilisere og stimulere til økt innovasjonsaktivitet. Det mangler ikke på skaperlyst og idérikdom blant studenter og unge forskere, men vi må erkjenne at vi må gjøre mer for at de gode ordningene blir kjent og bidra til at dette blir en naturlig og viktig del av utdanningen for flere.

Insj er en ny satsning for å bygge opp innovasjon og entreprenørskap på UiO. Studentene har i lengre tid etterspurt et tilbud som kan bistå med kompetanse og veiledning i fasen fra idé til selskap. De nye kontorene i Forskningsparken på Blindern skal bli ny møteplass der studenter som er interessert i entreprenørskap kan dele kunnskap og jobbe sammen. I partnerskap med næringslivet og innovasjonsaktører som StartupLab skal Insj gi studenter ressursene som trengs for å realisere sine ideer. Tilbudet på Insj er gratis og åpent for alle studenter.

Samarbeid med næringslivet er viktig. Her holder Trude Erlandsen i Google foredrag for omlag 200 studenter. Foredraget var i regi av Insj UiO. Foto: Olav Helland, UiO

UiO regnes allerede som en av de mest innovative universitetene i Europa og var det eneste norske universitetet på Thomson Reuters liste over de mest innovative universitetene i Europa i både 2015 og 2016. Slike universitetsrankeringer vil alltid ha sine svakheter, men indikatorene som er brukt bekrefter resultatene i nasjonale målinger som Tilstandsrapporten og Forskningsbarometeret. Å være en institusjon solid forankret i grunnforskningen er ikke til hinder for å hevde seg i innovasjons-«gamet».

UiOs store satsing på livsvitenskap, UiO:Livsvitenskap, lanserte nylig innovasjonsprogrammet SPARK Norway etter opprinnelig modell fra Stanford University. Ved UiO er nå 11 SPARK-prosjekter igangsatt, alle ledet av unge forskere, såkalte SPARKees. De får råd og veiledning av erfarne forretningsutviklere inkludert egne mentorer som skal bistå dem på veien fra idé til realisering. Når prosessen er i gang, skal prosjektene gjennomføres med tydelige milepæler og klare mål for videreutvikling av idéen. For noen kan målet være å kommersialisere et produkt.

Simone Mester, Department of Biosciences, Faculty of Mathematics and Natural Sciences, UiO presenterer A novel strategy to tailor the pharmacokinetics of IgA antibodies på Kick-off SPARK Norway nylig. Foto: Terje Heierstad.

En av de SPARKee-ene som presenterte sine prosjekter under Oslo Life Science-konferansen for to uker siden var Gunnveig Grødeland. Hun jobber med en dagsaktuell problemstilling; influensavaksine. Hun har en ambisjon om å produsere en mer effektiv vaksine mot influensa. En av utfordringene med dagens influensavaksiner er nemlig at det tar lang tid å produsere selve vaksinen, og dermed treffer den ikke alltid like godt. Målsettingen hennes er å produsere en ny influensavaksine raskt nok til å stoppe en eventuell pandemi. Her kan du se hennes presentasjon.

I arbeidet med UiOs nye strategi og fakultetenes satsing på fremtidsrettede utdanninger skal innovasjon inn på alle nivåer av utdanningen. Ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet (MN) får alle studenter som er tatt opp ved de nye bachelorprogrammene fra høsten 2016, et utviklingssemester, hvor blant annet «internship» i oppstartsbedrifter kan være en av mulighetene. For å sikre et breddetilbud som kan innpasses i hele MNs portefølje, legges det opp til breddekurs på alle nivåer, dvs. bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Det skal også utvikles en spesialisert innovasjons- og entreprenørskapsutdanning. 

Kunnskap fra UiO tas i bruk på ulike måter. I Inven2s årsrapport kan man lese mer om kommersialisering av forskning fra UiO.

Nøkkeltall fra Inven2 i 2017. Illustrasjon: Inven2

Men innovasjon er mer enn kommersialisering. Man må ikke glemme at studentene representerer et uvurderlig bidrag til samfunnets innovasjonsevne. Høyere utdanning trener unge mennesker i å lete etter et annet svar, en bedre tilnærming eller et annet syn. Og gjennom nettopp denne metoden vil de i fremtiden drive frem forbedringer og innovasjoner i arbeids- og samfunnsliv, som vi alle kan nyte godt av. Og ikke nok med det, erfaringer fra de regionene i verden som utpreger seg ved sin innovasjonsevne, viser at høy tetthet av gode universiteter som leverer høyt utdannede kandidater er en nøkkel til suksess.

Da er UiOs 28 000 studenter og 2700 doktorgradskandidater et viktig sted å satse.  

Av Per Morten Sandset, viserektor og Kristin Vinje, visedekan Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet
Publisert 27. feb. 2018 14:03 - Sist endret 2. feb. 2023 05:04
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO