Utdanningskonferanse ga mersmak!

Universitetet i Oslo kan ta deg til helt nye steder, sa LINK-leder og ordstyrer Bjørn Stensaker med smilet på lur. Utdanningsledere og studenttillitsvalgte fra UiO var denne uken samlet på Alna for den første utdanningskonferansen i regi av sittende rektorat.

Bildet kan inneholde: linje, illustrasjon, skrift.

Illustrasjon fra Prof. Bouds innledning om «Feedback for learning»

Tilbakemeldinger for læring

En viktig målsetning ved UiOs langsiktige satsing på utdanning er at studentene skal bli møtt med en mer aktiv tilbakemeldingskultur. I juni fikk styret presentert anbefalingene fra arbeidsgruppen for tilbakemeldinger, ledet av dekan Sten Ludvigsen. En av anbefalingene er at det i større grad bør gis tilbakemeldinger underveis i emner, for å fremme studentenes læring. Det var derfor ikke tilfeldig at vi hadde invitert inn en av verdens fremste eksperter på nettopp tilbakemeldinger, professor David Boud.  

Boud hadde forventet større forskjeller mellom norske og australske universiteter, men til hans overraskelse er mange av utfordringene de samme. Spesielt når det kommer til etterlysningen av tilbakemeldinger. Studentene både i Australia og Norge ønsker mer tilbakemeldinger! Men hva betyr egentlig det? En tilbakemelding skal ikke være et avslutning, men del av et kontinuerlig kretsløp som gir studentene mulighet til å forbedre seg og lære underveis, argumenterte Boud. «Jeg tror ikke på at ressurser er den viktigste hindringen», sa Boud, og viste til kurs med 1500 studenter hvor det er lagt til rette for formative og individuelle tilbakemeldinger med kreativ bruk av teknologi og undervisningsassistenter. Tilbakemeldinger i stor skala var kun ett av flere eksempler på «good practise» som Boud og hans kollegaer har kartlagt ved ulike Australske universiteter. Bouds innledning dannet utgangspunkt for påfølgende gruppearbeid og Q & A session, hvor Sten Ludvigsen, Cathrine W. Tellefsen og David Boud diskuterte spørsmål som gruppene hadde sendt inn.

Utdanningsledelse ved UiO

Resultatet fra salen på spørsmålet Hva kjennetegner utdanningsledelse ved UiO?

Skal vi få til mer og bedre tilbakemelding oppnås må vi sannsynligvis utforme og organisere studieprogrammene våre annerledes enn det vi gjør i dag. Vi har høye ambisjoner for utdanningene og de programmene vi tilbyr. Her har utdanningslederne en nøkkelrolle for realisering av ambisjonene. Hva kjennetegner egentlig utdanningsledelse på UiO og hvordan kan vi arbeide for god utdanningsledelse? Dette var tema for del to av konferansen. I denne delen av konferansen ba vi deltakerne om å sende inn stikkord om hva de forbandt med utdanningsledelse – og ordskyen under indikerer litt av det mangfoldet som denne rollen omfatter.

I denne bolken av programmet la Prodekan ved MN Solveig Kristensen frem både nasjonale og institusjonelle ambisjoner. Hun pekte også på strukturelle og kulturelle utfordringer for god utdanningsledelse, med utgangspunkt fra MN. Professor Trine Waaktaar spisset utfordringene utdanningsledere møter ytterligere, med god hjelp av satiriske tegninger fra gallerlandsbyen hvor Asterix og Obelix bor sammen med andre fargerike innbyggere. Samspillet mellom innbyggerne – enten det nå er i Gallia eller på universitetet – var også et tema for flere av de andre innspillene til debatten, og Mons Andreas Finne Vedøy og seksjonssjef Gro Enerstvedt fra HF kom med flere råd til faglige utdanningsledere, sett fra et administrativt ståsted. Professor Tora Skodvin fra SV avsluttet rekken av innspill ved å reflektere over hvordan vi kan finne en god balanse mellom styring, demokrati og ledelse.

I den etterfølgende dialogen, hvor deltakerne ble oppfordret til å identifisere konkrete tiltak og grep som kan hjelpe oss på veien mot mer helhetlige studieprogrammer, ble en rekke ulike muligheter og alternativer skissert. Bør utdanningsledere få mer et tydeligere ansvar og mer myndighet? Trenger vi å forenkle styringsstrukturene på utdanningssiden? Kan vi organisere oss bedre? Diskusjonen avslørte at svaret kanskje handler både om struktur, styring og ledelse, men kanskje like mye om kultur og involvering. Her fikk vi også høre fra studentparlamentsleder Susann Andora Biseth Michelsen at studentene gjerne vil være med på dette dugnadsarbeidet. Vi er enige i at arbeidet med å utvikle kvaliteten må føres med en rekke ulike virkemidler, og strategien som skal utvikles for UiO frem mot 2030 kan forhåpentligvis hjelpe oss til å tenke langsiktig og systematisk. Samtidig kan vi ikke vente på en ferdig strategi før vi handler! Vi ser allerede frem mot neste styremøte hvor UiOs fremtidige system for merittering av undervisning skal opp til behandling.

Konferansen ble avsluttet med panelsamtale ledet av Bjørn Stensaker (t.v). Foto: Julianne Khrohn-Hansen. 

 

Av Svein Stølen
Publisert 23. nov. 2018 14:39 - Sist endret 8. mars 2021 16:17
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO