Jeg benyttet mine minutter til å prøve å etablere «et kunnskapsgrunnlag» for videre diskusjoner. En rask overordnet, ikke ut-tømmende, status for tverrfaglig forskning ved UiO idag.
Vridning mot tverrfaglighet
Generelt ser vi en vridning mot tverrfaglige problemstillinger innen internasjonal forskning. Den faglige utviklingen og forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene. Mange av problemstillingene som får mest oppmerksomhet ligger i grenselandet mellom disipliner. Utfordringer knyttet til vår verdens bærekraft ikke minst. Denne utviklingen vil fortsette og insentiver, utlysninger og tilrettelegging vil først og fremst påvirke hastigheten for denne utviklingen.
UiO har mange forskere som er fremragende innenfor sine fagdisipliner. Svært mange av disse evner også å arbeide på tvers av disipliner, noe som har gitt grobunn for flere nyskapende prosjekter og satsinger. Ved UiO har vi i stor grad sett på hvordan vi kan stimulere til framveksten av tverrfaglige forskningsgrupper, mer enn hvordan den enkelte forsker kan bli mer tverrfaglig i sin tilnærming. Solide kunnskap innen fagdisiplinene er, slik vi ser det, en viktig forutsetning for kvalitet også i de tverrfaglige satsingene.
Institusjonelle hindre
Vi må likevel ærlig innrømme at det finnes sterke inter-institusjonelle grenser som skaper hindringer for økt tverrfaglighet. Eksempler på slike grenser kan være finansiering, personalmessige begrensninger og mangel på møteplasser på tvers av institutter og fakulteter. For noen år siden lot UiO seg «titte i kortene» av et Strategic Advisory Board (SAB). Tverrfaglighet ble pekt på som et område UiO hadde særlig potensiale for å forbedre seg, for å kunne oppnå mer «truly integrated interdisciplinarity».
SAB observerte bl.a. at «Nye initiativ utvikles for langsomt og er for tungt forankret i enkeltdisipliner. Mangelfull strategisk avklaring av mål og virkemidler, stivhet i selve organisasjonen og kulturelle barrierer (silotenkning) gir ikke UiO den energi og det handlingsrom som er nødvendig for å realisere egne ambisjoner. For å komme videre må̊ UiO, etter SABs mening, kombinere sterkere og klarere målrettet støtte til idéutvikling «nede» i fagmiljøene med oppbygging av et fåtall institusjonelle satsninger av større format. Oppgavene spenner altså̊ fra strategisk klargjøring av mål, ambisjoner og prioriteringer, via organisering og ressurstildeling, til mer allment å stimulere interessen for disiplinoverskridende faglig arbeid.»[1]
Målrettet arbeid for tverrfaglighet
I forlengelsen av dette er det blitt arbeidet aktivt for å styrke det tverrfaglige arbeidet og jeg mener vi har lykkes rimelig godt med flere satsinger. Dette skyldes at både ledere, fagfolk og administrative støttetjenester har utviklet ett bredere repertuar om hvordan tverrfaglige prosjekter og satsinger kan utvikles på en god måte. I tillegg til å satse egne midler på tverrfaglige satsinger og prosjekter, når vi godt opp i konkurransen om virkemidler som SFFer/SFIer/FMEer, hvorav flere av sentrene og satsingene ved UiO har en tydelig tverrfaglig innretning. SFFene RITMO, MultiLing og PluriCourts er tre eksempler. Det betyr imidlertid ikke at vi er gode nok. I arbeidet med å utvikle en tydelig senterpolitikk ved UiO (vedtatt i Universitetsstyret 12 mars), ble betydelige utfordringer og barrierer avdekket. Noen av disse er løst, og vi jobber videre ikke minst ved hjelp av en task-force som styret har vedtatt opprettet. Denne skal bidra til å finne løsninger og redusere utfordringer.
Generelt er utviklingen av tverrfaglig forskning et institusjonelt ansvar, men det er viktig å understreke at tverrfaglighet ikke er ett mål i seg selv. Vi kan uansett ikke gjøre jobben alene. Forskningsrådets og EUs utlysninger er viktige. For ett sterkt breddeuniversitet med internasjonalt ledende humaniora og samfunnsvitenskapelige miljøer er det dessuten viktig at det i tematiske programmer og utlysninger ikke bare tenkes tverrfaglighet med utgangspunkt i medisinske og teknologiske problemstillinger. Tverrfaglige prosjekter må også kunne defineres og utvikles med utgangspunkt i humanistiske og samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Slik sett er den nylig definerte Culture, Creativity and Inclusive Society clusteren i pillar II av Horisont Europa svært godt nytt. Gjennom The Guild spilte vi nylig inn våre forslag til prioriteringer innen denne klusteren.
Hvordan jobber vi for institusjonell støtte til tverrfaglig forskning?
Tverrfaglig forskning og utdanning er en del av UiOs ordinære virksomhet. Vi kan være uenige i om vi er tilstrekkelig tverrfaglige eller ikke, men faktum er at tverrfaglighet har vært og er underbygget ved organisatoriske enheter i vår linjestruktur; i vår fakultets- og instituttstruktur.
Og hva som er tverrfaglighet varierer selvsagt over tid. «Tverrfaglighet går over» skriver Tanja Storsul godt i sin blogg etter rundebordskonferansen, og vi kan vel notere oss at UiOs største institutt ved det største fakultetet er fakultetets nest yngste. Institutt for informatikk, som ble etablert som en sammenslåing av avdeling for numerisk matematikk ved Matematisk institutt og avdeling for kybernetikk ved Fysisk institutt i 1977, var først ute med å tilby informatikkemner i Norge. Instituttet har i dag over 1300 bachelorstudenter, 700 masterstudenter og 200 PhD-kandidater. Universitetet utvikler seg hele tiden.
Hvordan ser det ut i dag?
Instituttet for Helse og Samfunn ved Det medisinske fakultet er kanskje vårt mest tverrfaglige institutt. Instituttet baserer sitt arbeid på en kompleks forståelse av sykdom, helse og helsesystemer. Kultur, miljø, økonomi, samfunn og biologi spiller inn, direkte og indirekte.
Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet arbeider med forsking, undervisning og formidling innenfor fagfeltene innovasjon og vitenskap, teknologi og kultur.
Norsk senter for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet har forskere fra en rekke fagområder som juss, filosofi og statsvitenskap.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet utvikler en matrisestruktur for organisering av tverrfaglighet enheter. Et flaggskip i grenselandet fysikk og kjemi er Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Ett annet er Njord - et tverrdisiplinært forskningssenter på grensen mellom fysikk og geofag.
Gjennom Senter for Utvikling og miljø, organisert direkte under Universitetsstyret, har vi et internasjonalt forskningsmiljø for bærekraftig utvikling med en ambisjon å utvikle Brundtlands agenda videre.
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning er et annet senter, organisert direkte under Universitetsstyret, som driver tverrfaglig forsking, undervisning og formidling på kjønnsforskningsfeltet.
Kulturhistorisk museum er i seg selv organisert i syv tverrfaglige forskergrupper som arbeider med temaer innenfor museets satsningsområder.
Våre tverrfaglige satsinger
I tillegg bygger vi opp et fåtall institusjonelle satsninger av større format slik SAB-rapporten anbefalte:
Formålet med UiO:Energi er å utvikle og formidle kunnskap for omstilling til bærekraftige energisystemer og bærekraftige samfunn og å sikre alle tilgang til energi som er ren, rimelig, sikker og sosialt rettferdig.
UiO:Norden løper ut fra et initiativ forankret i humaniora og samfunnsvitenskap med mål samle forskere med gode prosjekter fra flere fagfelt innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og naturvitenskap som søker å fremskaffe ny viten om det nordiske i en internasjonal kontekst.
UiO:Livsvitenskap er en tverrfaglig satsing som skal styrke kvalitet og samhandling i forskning; rekruttere, utdanne og utvikle talenter; og fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse. UiO:Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne.
Bygningsmassen vår er videre et strategisk fortrinn som også skal benyttes til å utvikle tverrfaglighet. I det planlagte livsvitenskapsbygget ved UiO er konvergens hovedideen. Her skal utstrakt tverrfaglig samarbeid bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Nedre Blindern er et annet område vi må bruke klokt når vi skal utvikle tverrfaglighet videre. Muligheten for ett Oslo Sustainability Centre er blitt lansert.
Tverrfaglighet ved enhetene
En klarere målrettet støtte til idéutvikling «nede» i fagmiljøene var den andre hovedanbefalingen fra SAB. Prosessene med å utvikle faglig prioriterte områder ved HF og MN, er gode eksempler på bruk av insentivmidler for å fremme tverrfaglighet ved enhetene.
Faglige prioriteringsprosesser har vært en tydelig del av Det humanistiske fakultets utvikling over mange år. Fakultetet satser nå på fem faglig prioriterte områder mellom 2019 og 2023. Målet er å bidra til å løse samfunnsutfordringene vi står overfor i dag. Temaene er Oslo miljøhumanoria, skjermkulturer, litteratur, kognisjon og emosjon, kulturarv ved UiO og Senter for vitenskapsfilosofi. Flere av disse er tydelig tverrfaglige.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet utviklet på samme måte femten Endringsmiljøer for å støtte forskermiljøer som disiplinært eller på tvers av disiplinene vil fungere som drivere for faglig fornyelse, og som i et rimelig tidsperspektiv vil føre til etablering av nye, internasjonalt konkurransedyktige forskermiljøer som endrer og videreutvikler fakultetet.
Denne typen kopling av top-down-initiativer og bottom-up-ideer er en viktig del av røktingen av både det disiplinære og det tverrfaglige, og må være en kontinuerlig del av fakultetenes utvikling.
Prosessene med å utvikle faglig prioriterte områder ved HF og Endringsmiljøene ved MN, er begge gode eksempler på bruk av insentivmidler for å fremme tverrfaglighet. Konvergensmiljøene i UiO:Livsvitenskap ett annet. Her finansieres tverrfaglige forskningsgrupper som går løs på store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Årets tildeling involverte 7 av 8 fakulteter og ett av to museer. Prosessene er arbeids og tidskrevende, men det er verdt innsatsen.
Ellers er det viktig å huske at svært mange tverrfaglige prosjekter bottom-up-initierte, basert på ildsjelers egen faglighet og vilje. Disse utnytter bredden av finansieringsmiljøer godt. Forskningsrådet har vist at våre (Norges) mest siterte forskere gjør nettopp dette. Forskningsrådet har også vist at en betydelig del av FRIPRO prosjektene er reelt tverrfaglige.
Stort uutnyttet potensial
Dette betyr ikke at vi ikke skal bli bedre. Tverrfaglige utfordringer og problemstillinger kan bli, dersom vi evner å utnytte UiOs bredde, et betydelig fortrinn. Utfordringer knyttet til temaer som energisystemet, havforvaltning, aldring med mere krever tverrfaglighet - og gjerne radikal tverrfaglighet. Det evner vi ikke å utnytte i tilstrekkelig grad i dag. Over 70 prosent av bevilgning UiO har hentet fra Horisont2020 kommer nå fra ERC og Marie Sklodowska Curie utlysningene. Aktiviteten inn mot de tematiske områdene (Societal Challanges og Industrial Leadership) er forholdsvis lav sammenlignet med andre deler av H2020, men det er en økning i noen områder som miljø og energi. Dette handler ikke om penger. Det handler om store prosjekter i forskningsfronten; om internasjonale team som utnytter perspektivrikdommen som ligger i samarbeid på tvers av nasjonale og kulturelle grenser. Dette utgjør et stort uutnyttet faglig potensial for UiO.
Likevel, UiOs forskning leder selvsagt til ny kunnskap og innovative løsninger også i dag og det er studentene våre som skaper størst langtidseffekt på samfunnet. Det er de som i størst grad tar kunnskapen i bruk. En «påskevideo» som gir grunn til optimisme følger. "Connecting people and disciplines to solve complex problems" er temaet i denne videoen som viser noe av UiOs tverrfaglighet, her med bærekraftsmålene som ramme.
God påske!
[1] Rapport fra Arbeidsgruppe 4 «En organisasjons- og beslutningsstruktur som understøtter UiOs strategiske mål», februar 2016
