Med mange av UiOs utdanningsledere og andre interesserte tilhørere i salen fortalte konferansens hovedgjest Vice-Provost prof. Anthony Smith hvordan University College London (UCL) har forsøkt å skape nye koplinger mellom forskning og utdanning gjennom sin satsing på «The Connected Curriculum».
Som et av verdens ledende forskningsintensive universiteter har UCL satset tungt og målrettet på å skape et overordnet rammeverk for sin utdanningssatsing der studentene og deres læringsutbytte står i sentrum. En tidlig introduksjon til utforskende undervisning og til nysgjerrighetsdrevet læring, tydelige koplinger til praksisfeltet, autentiske utfordringer som studentene engasjeres i, og læring på tvers av fag og disipliner utgjør noen av kjernepunktene i satsingen.
Er det så noe å hente for UiO i tenkningen rundt «The Connected Curriculum»? Bør vi la oss inspirere av satsingen til UCL? I søkingen etter svar på dette deltok Prof. Malcolm Langford og prof. Anne Julie Semb i en paneldebatt hvor salen også aktivt deltok i refleksjoner rundt hvordan forskningsbasert utdanning skal forstås, hvordan studenter best kan engasjeres og bli partnere i utviklingen av utdanning, og i hvordan teknologi kan integreres på gode måter i studietilbudene. Mens prof. Smith åpent erkjente at UCL på langt nær er i mål på sin satsing på «The Connected Curriculum» , var det også flere fra UiO som understreket at den sterke profilen og de resultatene som vi kan fremvise i forskning også bør inspirere oss til en sterkere satsing på utdanning.
Et viktig tema i debatten kretset rundt hvordan UCL bevisst har endret sin personalpolitikk for at arbeid og innsats på utdanningsfeltet skal belønnes. Som et forskningsintensivt universitet har UCL – som UiO – i mange år lagt mye vekt på forskningsresultater når vitenskapelig ansatte ansettes og får opprykk. I den nye personalpolitikken er innsats og resultater på utdanningsfeltet løftet langt sterkere frem, og muliggjør faktisk også helt egne karriereløp for de som virkelig ønsker å dedikere seg til undervisning.
Mye av det som inngår i «The Connected Curriculum» er ting UiO enten allerede har begynt å eksperimentere med, eller er i ferd med å implementere. Endringene som har vært diskutert når det gjelder kriterier for ansettelse og opprykk ved UiO det siste året er i ferd med å falle på plass der aktivitet, engasjement og resultater på utdanningsfeltet vil telle mer. UiO meisler også ut et meritteringssystem som kommer på toppen av dette. Mange av de initiativene og prosjektene som ulike miljøer ved UiO har satt i gang i de senere årene har mange likheter med det som UCL gjør; Sterkere koplinger mellom utdanning og praksis/profesjonsfeltet, nye måter å kople forskning – utdanning på, og eksperimentering med ulike former for student-aktiv læring foregår mange steder ved UiO. På utdanningskonferansen ble flere av disse initiativene presentert og diskutert.
Vi bør likevel erkjenne at kraften og koordineringen av UiOs satsing på utdanning kan forbedres, og at læring på tvers av UiO fremdeles er en utfordring. Her kan og bør vi absolutt la oss inspirere av tenkingen bak «The Connected Curriculum»!
