Advarer mot en instrumentell forståelse
Forskningsrådet avsluttet nettopp høringsrunden for en ny policy for åpen forskning. Vi synes det er bra at Forskningsrådet fører an med et arbeid for å åpne forskningen ytterligere. Men vi er også bekymret for at policyen er basert på og låser «åpen forskning» til en instrumentell forståelse av hva forskning er og betyr.
Forskningsrådets beskrivelse av hva som kjennetegner et velfungerende forskningssystem bygger på et vokabular dominert av ord som «relevans», «verdiskaping», «samfunnets behov» og «innovasjon». Bare én gang nevnes ordet «kvalitet». Verdien av akademias samfunnskritiske rolle er overhodet ikke omtalt. Akademisk frihet eller institusjonell autonomi løftes ikke fram som tydelige verdier. Disse utelatelsene bekymrer oss. De rokker ved kjernen i det verdimessige grunnlaget for åpen forskning. De skaper usikkerhet om universitetenes og forskningens nøkkelrolle i et liberalt demokrati.
Forskningens uavhengighet
Den instrumentelle innretningen på beskrivelsen av åpen forskning, og det faktum at Forskningsrådet gang på gang kobler behovet for åpenhet direkte til løsninger på vår tids store utfordringer, rokker ved den uhyre viktige balansen mellom den grunnleggende nysgjerrighetsdrevne forskningen på den ene siden og mer tematisk og direkte relevansorienterte på den annen. Vi føler et sterkt behov for å understreke at åpen forskning primært handler om demokratisering av kunnskap og å sikre forskningens integritet.
Vi mener også at forskningens uavhengighet bør fremheves langt tydeligere. Forskningsrådet skriver i sitt utkast: «For at forskningen skal kunne bidra til å løse samfunnsutfordringer, må den integreres tettere med innovasjonsaktiviteter i både privat og offentlig sektor.» Dette bør balanseres bedre. Vi mener forskningens integritet må sikres langt tydeligere, bare slik kan forskerne utfordre og kritisere der det er nødvendig. Historien har med all tydelighet vist at kritikken spiller en nøkkelrolle i et velfungerende forskningssystem.
Fri forskning er avgjørende
Universitetet i Oslo kan ikke godta et grunnpremiss om at forskning og innovasjon i så sterk grad kobles direkte til å løse utfordringer i samfunnet. Vi har forskere i en rekke disipliner og fag som må ha andre beveggrunner. Fri og grunnleggende forskning er helt sentralt for å sikre disruptive nye tanker, problemforståelser, ideer og løsninger. Vi skal jobbe langsiktig og tålmodig. Vi skal hegne om den vitenskapelige friheten, men samtidig levere forskning som samfunnet opplever som nyttig, og legge et godt grunnlag for at kunnskap kan tas i bruk. Vi skal være relevante i dag, men også i morgen og i årene fremover.
Åpen forskning må derfor først og fremst handle om deling av alle typer kunnskap, ikke låses til en instrumentalisering av forskningens rolle for økonomisk vekst og samfunnets utfordringer. Det er med glede vi noterer at Forskningsrådets direktør i Morgenbladet understreker verdien av integritet og demokratisering av kunnskap. Vi ser fram til å se disse kvalitetene tydeligere adressert også i Forskningsrådets policydokumenter.
