Dette er noen av spørsmålene som skal diskuteres når UiO mandag 21. oktober er vertskap for Partnerforums høstkonferanse, med tittelen: «Er byråkratiet for introvert?» Partnerforum er et samarbeid mellom 22 offentlige etater og UiO og BI for å tilrettelegge for forskningsformidling og erfaringsutveksling i offentlig sektor.
For å svare på det siste spørsmålet i ingressen: Mye av kunnskapen kommer fra UiO. Mange av våre studenter går til jobber i statsapparatet. Når de forlater UiO og befolker posisjoner i departement og direktorat/tilsyn og rettsvesenet er det med kunnskap, kompetanse og verdier som de har fått hos oss.
Byråkratiets portvakter
Universitetene fungerer som portvaktene til byråkratiet - i grunnleggende meritokratiske organisasjoner er det blitt tilnærmet umulig å få stilling uten formelle kvalifikasjoner fra høyere utdanning. Og vi vet at det gjør en forskjell for hvordan de opptrer som byråkrater. Den høyere utdanning de har med seg i bagasjen har langtidseffekter: Høyere utdanning former måten å tenke på, hvordan man oppfatter problemer og løsninger. Der jurister ser rettslige problemstillinger, ser økonomene effektivitetsproblem osv. Det er med andre ord et stort ansvar for UiO som utdanningsinstitusjon, og det er et stort ansvar hos hver enkelt å forvalte den kunnskapen man har tilegnet seg. Sånn spiller UiO også en viktig rolle i et åpent og liberalt demokrati.
Forvaltningens bidrag til en politisk orden
Ansvaret framstår som enda større når vi tar i betraktning hvor mye forvaltningen faktisk betyr for å holde vedlike en politisk orden. Uten en velfungerende politisk orden får det store konsekvenser for de forhold som folk flest bryr seg mest om - folks livskvalitet som helse, adgang til utdanning, retten til å bli rettferdig behandlet.
Kunnskapskapital
Kvalifikasjonene er del av den «kunnskapskapital» som departement og direktorat forvalter. Forvaltningen skal på den ene siden være lydhøre overfor politisk ledelse som har utgått fra folket, men også bidra til stabilitet og langsiktighet, at avgjørelser fattes på et solid grunnlag og at de følger lover og regler. Slik er byråkratiet og menneskene som jobber der folkets og folkestyrets tjenere.
Ny kompetanse
På den andre siden har byråkratene også en annen rolle: de skal følge med på samfunnsutviklingen, være med å oppdatere og modernisere systemet, tilpasse gamle prosedyrer og regler til nye krav og forventninger og til teknologiske endringer. Dette er en krevende rolle, og derfor er jeg glad for at Partnerforum har satt opp en paneldebatt der man nettopp skal diskutere «Hvilken kompetanse trenger fremtidens byråkrati?». Jeg skal ikke forskuttere svaret på dette, men èn ting er jeg sikker på: Også i fremtiden blir det behov for statsvitere, økonomer, jurister, filologer, leger, psykologer og mange av de andre utdannelsene vi tilbyr.
Utdanner kandidater til morgendagens arbeidsliv
Ved UiO er vi opptatt av at kandidatene våre skal få en kompetanse som gjør dem i stand til å tilpasse seg nye utfordringer, men også å forme forståelsen av hva disse utfordringene innebærer. Vi utdanner ikke bare for dagens behov, men vi gir vår studenter verktøy som gjør dem i stand til å utvikle seg, forholde seg til endring og finne svar på spørsmål vi ennå ikke kjenner.
Motvekt til alternative fakta
Høstkonferansen skal dessuten diskutere «Hvilken funksjon har byråkratiet i en tid der populistiske krefter får stadig større spillerom?». Her skal Cathrine Moe Thorleifsson, forsker ved C-REX Centre for Research on Extremism, snakke om «Populister med makt og konsekvenser for demokratiet.» Problemstillingen peker på en utfordring som også går utover byråkratiet og angår alle oss som jobber i en utdanningsinstitusjon: Det er forakten for kunnskap – ofte forkledd som populisme, en forventning om at man kan benytte «egne» eller «alternative» fakta dersom virkeligheten ikke er helt som man ønsker.
Så mens vi på den ene siden ser at moderne komplekse samfunn fordrer spesialistkompetanse og ekspertise, opplever vi hvordan fagkunnskap blir devaluert og «professor» blir brukt nærmest som et skjellsord. Dette rammer faglighetens plass i liberale demokrati, en kunnskapsbasert forvaltning og vitenskapens autoritet.
Sentral rolle i kampen mot kunnskapsløshet
UiO som en stor og viktig kunnskapsaktør må spille en sentral rolle i kampen for kunnskap og mot kunnskapsløshet. Vi må være aktiv i samfunnsdebatten, dele det vi kan og si ifra når noen hevder noe som ikke er riktig. Vi er det velfungerende byråkratiets allierte, for uten et byråkrati tuftet på kunnskap og sannhetsplikt, vil innbyggerne miste tilliten til dets institusjoner og de kollektive beslutninger vil bli dårligere. Fagligheten har en selvstendig verdi i en demokratisk politisk orden.
Når byråkrater i Partnerforum setter tema på dagsorden, er det et tegn på en sunn refleksjon om egen rolle. Det lover godt for at vi også fremover kan glede oss over et velfungerende, kyndig byråkrati som er «på» samfunnsendringer og røkter sin egen rolle i balansegang mellom ulike hensyn.
