Vi fikk over 50 skriftlige innspill før 12. april. Disse var gode, og spente opp ett bredt og stort lerret. Styret har bedt om en kort strategi hvor vi fokuserer på noen områder hvor vi skal flytte oss og bli bedre. Arbeidsverkstedene brukte vi derfor til å jobbe videre med innspillene. Ved å diskutere og prioritere ulike «universitetsprofiler» fikk vi råd om hvor det er viktigst at UiO flytter seg de neste 10 årene. Vi står fortsatt foran mange vanskelige valg og prioriteringer, men arbeidsverkstedene gjør det videre arbeidet fram mot styremøtet i juni enklere.
Rådene konvergerte overraskende godt. Et hovedråd var at UiO trenger større fleksibilitet. Vi må bli «lettere på foten». Aller viktigst er mer fleksible løsninger for utdanning og tverrfaglighet. Vi fikk videre beskjed om at UiO bør etterstrebe et sterkere samfunnsengasjement; vi har ikke minst mye å vinne på å utnytte vår store faglige bredde bedre når samfunnsutfordringene skal angripes. Arbeidsverkstedene fremhevet videre at det er viktig å satse på campusutvikling og at vi som universitet bør koble oss enda sterkere til Oslo. Viktigheten av gode møteplasser for å binde sammen forskning, utdanning, arbeids- og næringsliv ble fremhevet. Likeledes viktigheten av mennesker, mangfold og kreativitet.
Tilnærmet alle ved UiO ser ut til å være opptatt av utdanning og koplingen mellom forskning og utdanning ble fremhevet i flere verksteder. Mest diskusjon og usikkerhet var det kanskje om hva digitalisering faktisk vil bety for UiO i årene som kommer. Engasjement og temperatur var det også i noen av diskusjonene om hva et dannelsesbegrep for det 21. århundre bør eller kan inneholde, samt hva et bredere samfunnsengasjement faktisk vil bety.
Diskusjonene gjorde en ting tindrende klart. Det vil bli viktig å tydeliggjøre en verdimessig grunnmur i den nye strategien; mange verdier ble framhevet; akademisk frihet og ansvar, institusjonell autonomi og integritet, langsiktig grunnleggende forskning, behovet for å utvikle kritisk tenkende, kreative samfunnsborgere. I dialog med styret vil vi identifisere grunnverdiene som den nye strategien kan hvile på. Dette blir fundamentet når vi skal definere de områdene hvor vi skal flytte oss. Slik sikrer vi at den nye strategien gir svar både på hva UiO skal bevare og hvor UiO skal flytte seg fram mot 2030.
Arbeidsverkstedene fungerte godt. Rundt samme bord satt folk fra ulike enheter: studenter, vitenskapelig-, administrativt- og teknisk tilsatte. Deltakerne møtte hverandre med åpenhet, optimisme, humor, nysgjerrighet og kritisk sans; Det kunne helt klart vært flere som benyttet sjansen til å delta i denne viktige universitetsdemokratiske samtalen, men de som kom, fikk tid til å arbeide med viktige problemstillinger, lytte til motargumenter og formulere egne synspunkter så tydelig at diskusjonene ble bragt stadig videre. Ikke minst var stoltheten over UiO som arbeidsplass og viljen til å bidra til å gjøre oss enda bedre, tydelig. Dette er viktig når vi ønsker å utvikle et større, felles «vi»!
Konstruktivt var det også å møte tjenestemannsorganisasjonene i et ekstraordinært i IDF-møte. Her ble mer organisatoriske problemstillinger fremhevet, og ikke minst behovet for å videreutvikle tankene om «det gode universitet» fra Strategi2020. Vår viktigste ressurs er tross alt menneskene; sterke kollegaer og Norges beste studenter.
For oss som rektor og prorektor har det vært fine dager hvor vi har fått se og føle på meningsmangfoldet ved UiO. Det har vært nyttig, interessant og viktig. Svært hyggelig også! Fram mot styre- og dekanseminaret i juni vil vi arbeide videre basert på det kunnskapsgrunnlaget som er etablert, alle de skriftlige innspillene vi har fått og de tydelige rådene om retningsvalg vi fikk i arbeidsverkstedene.
Neste involvering av hele UiO vil bli når et forslag til Strategi2030 foreligger etter styremøtet i september. I mellomtiden vil riktignok andre viktige debatter finne sted, f.eks. i forbindelse med klimaregnskapet vi snart får presentert.
PS! Det er fortsatt rom for innspill frem til 10. mai.
