Først av alt: Det går bra med studentene våre. De får jobb, de får ganske raskt fast jobb og de opplever at jobben er relevant. I et arbeidsmarked med en svak nedgang, er sysselsettingsgraden for tidligere UiO-studenter stabilt god. Med andre ord: Våre studenter kan være trygge på at en utdanning ved UiO tas godt imot i samfunnet.
Det selvsagt noen ting studentene bør gjøre selv for å lette overgangen til arbeidslivet. Kandidatundersøkelsen, og andre tilsvarende undersøkelser, viser det samme. De som sier de har fått relevant jobb er de som forbereder seg godt og som har vært i miljøer der koblingen mellom forskning og utdanning er mange og gode. De som lykkes aller best
- har hatt studierelatert kontakt med arbeidslivet
- har deltatt i et forskningsnettverk
- har startet jobbsøk før endt utdanning
- er bedre å kommunisere sin kompetanse
- har benyttet instituttet/ fakultetets veiledningstjenester eller Karrieresenterets tilbud om å lære å kommunisere egen kompetanse
Arbeidslivsrelevans i utdanningen
Vi er godt fornøyd med resultatene. Men det betyr ikke at vi skal hvile på våre laurbær. Arbeidslivet er i endring, og kravene til de ansatte likeså. Det betyr at vi også må se på hvordan våre utdanninger best kan tilpasses disse endringene, og vi må se på hvilke krav til kompetanse våre studenter og kommende studenter vil møte i samfunnet og i arbeidslivet.
Resultatene fra Kandidatundersøkelsen er et viktig verktøy inn i utdanningssatsingen ved UiO. Arbeidslivsrelevans er et viktig tema vi tar spesielt opp, og hele tiden vurderer hvordan vi kan gjøre enda bedre.
Praksis
Kontakt med arbeidslivet allerede under studiene er viktig. Derfor ser vi nå på hvordan vi kan øke graden av praksis og annen type kontakt med arbeidsgivere under utdanningen.
Stadig flere studenter får tilbud om praksisemner ved UiO. Det humanistiske fakultet har arbeidet lenge med å etablere praksistilbud. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har nå også etablert flere nye tilbud siden den forrige Kandidatundersøkelsen (2014). SV-studenter kan nå velge mellom praksisemner på bachelor i sosialantropologi, på master i statsvitenskap, og på master i Human Geography.
På bachelorstudiet i kultur og kommunikasjon får studentene tilbud om å skrive bacheloroppgave i samarbeid med arbeidslivet.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har et eget utviklingssemester og setter til høsten dessuten i gang en pilot for arbeidspraksis som bachelorstudenter. Piloten er for biovitenskap, fysikk og astronomi, matematikk med informatikk samt Institutt for teknologisystemer som ikke har et eget bachelorprogram.
Veiledning og arbeidslivskontakt
I 2018 utvidet vi Karrieredagen til å bli Karriereuka, med en rekke arrangementer hvor studentene våre får møte representanter for arbeidslivet.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet har startet arbeidslivsarrangementet «Finn din framtid – fra lesesal til jobb», som er et samarbeid med SV-fakultetet, Karrieresenteret og arbeidslivsforeningen på fakultetet.
Siden 2012 har studentene på SV-fakultetet fått tilbudet om å delta på Karrieresenterets kurs jobbmuligheter med din utdanning (for bachelorstudenter) og jobbsøkerkurs (for masterstudenter). Fakultetet ser i undersøkelsen resultater av samarbeidet ved at fakultetet skiller seg ut fra de andre fakultetene med den største andelen kandidater som benytter Karrieresenterets tilbud. Siden Kandidatundersøkelsen i 2008 ser fakultetet at flere studenter har begynt å søke jobber underveis i studiene, heller enn rett før og etter at studiene er ferdige.
Det er også et uttalt mål i Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets nye strategi å utvide samarbeidet med næringslivet. Fakultetet har opprettet en egen innovasjonsdag hvor de inviterer aktører i næringslivet, og de har utvidet etter- og videreutdanningstilbudet.
Fremtidens kompetansekrav
Holdenutvalget sier at fremtidens kandidater må ha både disiplinær og tverrfaglig kompetanse for å lykkes i det 21. århundret. Derfor jobber vi målrettet for å tenke økt grad av tverrfaglighet i utdanningene våre. Vi må tenke på tvers av tradisjonelle fagdisipliner for å utdanne kandidater som tydeligere kan bidra til løsninger på vår tids utfordringer knyttet til for eksempel bærekraft.
Regjeringen stiller også krav til at vi skal lære hele livet. Det vil si at uttrykket «ferdig utdannet» er i ferd med å bli utdatert. I fremtiden vil vi måtte være forberedt på å tilegne oss ny kompetanse gjennom hele arbeidslivet. Å tilby gode etter- og videreutdanninger er derfor en stadig viktigere oppgave for UiO og andre utdanningsinstitusjoner. Det behovet må vi se i sammenheng med utviklingen av det ordinære utdanningstilbudet vårt. I arbeidet med Strategi 2030 er dette et temaer som diskuteres inngående.
Søk råd – gi tilbakemeldinger
Det viktigste Kandidatundersøkelsen forteller oss, er at studentene tidlig bør søke råd og veiledning. Derfor oppfordrer jeg alle studenter allerede tidlig i studieforløpet til å ta kontakt med forelesere, med karriereveiledere og med Karrieresenteret. Det er vel investert tid i å øke bevisstheten om egen kompetanse!
Til slutt: Tusen takk til alle de tidligere studentene våre som har gitt oss verdifulle innspill og verdifull innsikt gjennom Kandidatundersøkelsen. Dere skal vite at dere på denne måten er med å bidrar til at nåværende og fremtidige studenter får en god utdanning ved UiO – også for et arbeidsliv vi ennå ikke vet helt hvordan vil se ut.
