Påstanden om at humanister utdannes til arbeidsledighet, irrelevante jobber og lav lønn er direkte feil. UiOs kandidatundersøkelse fra 2018 viser at det er en god økning i kandidater fra Det humanistiske fakultet som er i jobb, og at de sammen med kandidater fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet har hatt den høyeste lønnsveksten siden forrige undersøkelse (2014).
Studiene Blindheim og Jensen kaller «teoretiske og svevende» gir studentene kompetanser blant annet Holden-utvalget peker på som avgjørende for framtidens arbeidsliv: kompleks problemløsning, kritisk tenkning, solid dybdekunnskap og evne til å arbeide på tvers. Dette er klassiske akademiske ferdigheter som alle våre studenter blir trent i. Vi vet at dette er kunnskap arbeidsgivere etterspør.
Samarbeid mellom forskningsintensive miljøer og arbeidslivet er viktig av mange grunner. UiO har satset tungt på praksis og arbeidslivsrelevans i de humanistiske utdanningene i mer enn 10 år.
Vi utdanner til et arbeidsliv i sterk endring. Men verden og kunnskapsområder endrer seg så raskt at fakta fort blir utdatert. Det for enkelt å si at vi skal utdanne basert på arbeidsmarkedets nåværende behov. Vi utdanner også for jobber som ennå ikke eksisterer. Gjennombruddene som endrer samfunnet og skaper nytt næringsliv, kommer ofte der vi ikke venter dem.
Universitetene må tenke mye lenger og langt utover dagens kjente behov. Dette er en av våre viktigste oppgaver.
Heldigvis er forståelsen for verdien av humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag i ferd med å synke inn både hos arbeidsgivere og politikere.
Argumentasjonen til Blindheim og Jensen vitner imidlertid om et kortsiktig kost-nytte-perspektiv som er lite formålstjenlig for et samfunn og et arbeidsliv i endring. Skal vi løse de store samfunnsutfordringene, som klima, miljø og migrasjon, er det behov for samarbeid og bidrag fra alle fagområder, selvsagt også de humanistiske. Kunnskap om fortid, språk, kultur, identitet og komplekse kulturelle endringsprosesser er avgjørende for å forstå nåtiden og bidra til å møte framtidens utfordringer. Når ny teknologi utvikles, er det behov for kunnskap om hva det gjør med oss som mennesker og samfunn.
Blindheim og Jensen foreslår at Kunnskapsdepartementet burde gripe direkte inn med tiltak som reduserer offentlig støtte til de utdanningene som «ikke etterspørres». Det ville i så fall representere et vesentlig inngrep i den akademiske friheten, og er dermed også i strid mot universitets- og høyskolelovens paragraf om faglig frihet og ansvar. En slik instrumentell markedstankegang vil ikke tjene samfunnet på lang sikt.
En forkortet versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten i dag, 21. august 2019.
