2020 - Side 2

2. september er det 209 år siden Universitetet i Oslo ble etablert. I min tale på årets årsfest understreket jeg hvor viktig universiteter og kunnskap er for samfunnets beredskap. Er det ett år som har vist oss verdien av å ha sterke forskningsintensive breddeuniversitet som UiO, så er det 2020. Her kan du lese hele talen.

Universitetet i Oslos fantastiske aula er en festsal for store anledninger, men også en viktig del av UiOs daglige virke. Samme sted som Martin Luther King, Mor Theresa og Dalai Lama har fått sine Nobels fredspriser utdelt, inviterer UiO jevnlig til åpne foredrag, seremonier, prisutdelinger og diskusjonsmøter. Her deles Olav Thon og Anders Jahres priser ut. Her kreeres hvert år over 500 nye doktorer. Lovisa Mienna Sjöbergs tale på vegne av de nye doktorene under en kreeringseremoni i 2018 minnet om verdien av en slik arena for den akademiske samtalen. Svært ofte kombinerer vi vitenskap, samfunnsdebatt og kultur. Ofte sammen med Universitetets eget Symfoniorkester eller egne kor som Kvindelige Studenters Sangforening og Den Norske Studentersangforening.

«Universitetet er til for å lage mennesker» var budskapet Universitas satt igjen med etter årets digitale velkomstseremoni på UiO. Vi må tilstå vi gleder oss stort over det. For, jo - det handler om å lage mennesker; og om å utvikle mennesker. Derfor står studentene i sentrum. Møtet mellom livslangt lærende professorer og søkende, kritiske og nysgjerrige studenter sikrer at kunnskap tas i bruk, at den nyeste kunnskapen og forskningsfronten preger undervisningen vi gir.

Aulaen ved Universitetet i Oslo (UiO) har gitt meg noen av mitt livs mest uforglemmelige opplevelser. Tawakkol Karmans tale om krisen i Jemen under Nobel Peace Prize Forum i 2019. Møtet i 2018 med tidsvitnene ved 75-års markeringen av de 644 UiO-studentene, som ble internert og deportert til Tyskland. Håvard Gimses Rachmaninov-tolkning under rektorinaugurasjoner i 2017 er tre nyere eksempler. Innlegg i Dagsavisen 5 august.

Forskning og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har bedt UH-sektoren å planlegge for en så normal studiestart som mulig. Helsedirektoratet ber samtidig arbeidsgivere som har mulighet til å innføre hjemmekontor, om å gjøre dette.

Et levende demokrati og kunnskapssamfunn er avhengig av et levende offentlig ordskifte. Når hatefulle ytringer og trusler gjør at deltagere trekker seg tilbake fra politikk og den offentlige debatten, er resultatet en langsom undergraving av demokratiet. Politikere erfarer dette som et økende problem. Journalister, eksperter og flere av universitetets fremste formidlere erfarer det samme. Khronos intervju med Alexander H. Sandtorv er et nylig eksempel. Først publisert i Khrono 29 juli.

Prof. Nils Christian Stenseth mener vi må ta lærdom av koronapandemien, som forberedelse til neste eventuelle virus-utbrudd. Det er vi enige i. Som en av oss skrev i Khrono 22 juni; Å stenge et universitet bør være noe av det siste man vurderer, og bør kun finne sted når situasjonen er blitt svært så alvorlig. Først publisert i Khrono 28 juli.

Daniel Masvik, Norsk Studentorganisasjon (NSO), har ikke like stor tiltro til studenters evne til å velge utdannelse som vi har. Samtidig har Masvik rett i at likestilling er viktig. Et kort overordnet svar først publisert i iTromsø.

2020 ble pandemiens år. Brått ble verden både et truende og uhyggelige åsted for en felles kamp mot et dødelig virus.

Innlegget er først publisert i Aftenposten 24 juli.

Tiden er inne for å styrke Afrikas kunnskapskapasitet på nye mer strukturelle og langsiktige måter. Afrika må settes i stand til selv å kunne møte framtidens utfordringer. Kunnskap og hjernekraft er nøklene. Først publisert i Khrono.

Det språklige mangfoldet og behovet for kompetanse i fremmedspråk øker. Vi er derfor svært kritiske til Lied-utvalgets forslag om å redusere omfanget og betydningen av fremmedspråkene i videregående skole. Innlegget ble først publisert i Aftenposten 13. juli.

For 3000 år siden hugget folk langs Østfoldskysten inn sirlige figurer og symboler i fjellet ved det som den gang var deres strand. Det er maritime bilder og fortellinger, om sjøreiser og slag, om mytiske helter, om folk og dyr. Helleristningene viser hva som opptok folk i disse to fjerne historiske epokene, og gir oss et lite vindu inn til deres verden. Innlegget ble først publisert i Khrono 9. juli

Universitetet i Oslo leder den europeiske universitetsalliansen Circle U., som nå er valgt ut som et av EUs «European Universities». UiO har alltid vært internasjonalt orientert, men gjennom denne alliansen tar vi et betydelig steg fra mer kortsiktig og prosjektbasert samarbeid til langsiktig og integrert utdanningssamarbeid.

Det kommer til å ta tid, men jeg er ikke i tvil om at vi vil få se et stadig mer mangfoldig akademia - det er både ønskelig og nødvendig. Innlegget ble først publisert i Khrono 3 juli.

I dag snakkes det mye om radikal innovasjon, som snur opp ned på markeder eller skaper helt nye. Men la oss ikke glemme hvor slike fremskritt kommer fra. Innlegget ble først publisert i Morgenbladet 30 juni.

I et debattinnlegg i Aftenposten spør Ronald Mayora Synnes og Helen Karen Eriksen hvordan norske universiteter stiller seg til Black lives matter-bevegelsen. Det er et viktig spørsmål. Først publisert i Aftenposten 23 juli.

I regjeringens beredskapsplan for smitteoppblomstring er et av tiltakene som vurderes dersom smitten blomstrer opp «å stenge universiteter og høyskoler». Vi vil advare mot at dette blir sett på som et tiltak med små ringvirkninger. Innlegget ble først publisert i Khrono 22 juni.

I et debattinnlegg i Aftenposten spør Ronald Mayora Synnes og Helen Karen Eriksen hvordan norske universiteter stiller seg til Black lives matter-bevegelsen. Mitt svar er at vi alle må stå opp mot rasisme og mot alle former for trakassering! Først publisert i Aftenposten 23 juni.

I dag, fredag den 26. juni tar Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn det første spadestikk på en arkeologisk utgravning som kan bli en av de mest spennende på flere år. Oppdagelsen av skipsgraven ved Jellhaug utenfor Halden, skapte sensasjon langt utover landets grenser for to år siden. Nå skal skipsgraven fra Gjellestad graves ut av arkeologer fra Kulturhistorisk museum, UiO. Først publisert i Khrono.

Dette semesteret har på en brutal måte understreket samfunnets behov for universitetets «eventyrlige muligheter til å sanke viten». Vårsemesteret har vært krevende, selv for de mest optimistiske blant oss. Det er likevel all grunn til at vi skal se fremover nettopp med optimisme.

Jeg besøkte Vikingskipshuset i dag. Litt fordi det på nytt bekymrer meg litt, men mest fordi det er en perle av et museum. Tap av publikum- og sponsorinntekter i størrelsesorden 200 millioner skal bekymre en rektor, men la meg likevel ta en positiv vinkling inn mot det som blir en norsk sommer!

PRIDE is here, and the rainbow flag is waving over UiO's buildings again. Although the physical marking of PRIDE has had to be cancelled this year, the fight for equal rights for all remains equally important.

PRIDE er her, og regnbueflagget vaier igjen over UiOs bygninger. Selv om den fysiske PRIDE-markeringen utgår i år, er kampen for like rettigheter for alle like viktig.

I arbeidet med stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler har finansieringsmodellen igjen blitt tema. Men, er det virkelig der utfordringen ligger?

I dag er det offisiell åpning av vårt nye praktbygg. I morgen åpner det for publikum. Håpet vårt er at de besøkende skal forlate huset med både økt kunnskap, håp og vilje til handling, poengterte Brita Slettemark, leder for Klimahuset, under pressevisningen i forrige uke. Nordens første klimahus har dette som mål. Huset skal gi kunnskap og bidra til at vi tar ansvar og engasjerer oss for en bærekraftig verden. Åpningen gir oss anledning også til å se oss selv i kortene.