Det enkelte menneskes rettigheter og liv er ikke bare nasjonalstatens anliggende. Det er det internasjonale samfunns anliggende. Et menneskes rett til verdig liv er et menneskes rett ikke minst til mat og næring. Dette er vårt felles ansvar og WFP hjelper oss alle å ta dette ansvaret. Antallet sultende mennesker som har fått hjelp passerte i fjor 135 millioner og tallet for trengende bare øker. Vi skal takke FN som har etablert Verdens matvareprogram, og vi skal takke og gratulere 18 000 dedikerte mennesker som engasjerer seg hver dag for mennesker i stor nød.
Koblingen til fred er åpenbar. FNs sikkerhetsråd anerkjente i 2018 rollen til tilgang til mat og næring og rollen til sult, som et våpen i verdens konflikter og i krig. Kontroll over mat og matforsyninger brukes aktivt til å svekke motstand og er en hovedårsak til sultkatastrofer.
COVID-19 forværrer situasjonen for fattige og allerede krigsrammede mennesker, og kaster nye mennesker ut i dyp fattigdom og sult. Derfor får WFP som lenge har gjort et særdeles viktig arbeid for fred, prisen akkurat i år. Viruset og nedstengningen av samfunnet viruset forårsaker, svekker menneskers økonomi og evne til å kjøpe næringsrik mat. Vitensbyrdene om fortvilelse fra Corinne Fleischer, WFP Syria, under gårsdagens feiring ved Nobels Fredssenter var sterke.
Når sult er et våpen, blir også tilgang til mat og ernæring nedrustning. WFP spiller en viktig rolle i denne «nedrutsningen». Organisasjonen avhjelper direkte nød, men bidrar også til bærekraftig matproduksjon - til å utvikle lokale ernærings og matvareøkosystem.
Bærekraftsagendaen og FNs bærekraftmål tydeliggjør denne typen sammenhenger. Årets fredspris handler om fred (mål 16), den handler om å utrydde sult (mål 2), og den kopler til infrastruktur (mål 6), rent vann (mål 9), ansvarlig produksjon (mål 12), klima (mål 13) - og fremfor alt om samarbeid for å nå målene (mål 17).
Det er åpenbart at forskning og høyere utdanning spiller en viktig rolle når komplekse problemer som dette skal angripes. Det handler ikke minst om å bidra til å utvikle kompetanse og til å dele og spre kunnskap. Vi har mange dyktige og engasjerte forskere som gjør nettopp det. Forskerinitierte samarbeid er selve grunnlaget for at UiO er et internasjonalt engasjert universitet. Dette forsker til forsker samarbeidet utvikler seg over tid, og sterkere og bredere samarbeidsflater er ofte resultatet. En del av disse utvikler seg videre gjennom institusjonelle avtaler og samarbeid, og kan møte mer institusjonelt initierte initativ som The Guild og Circle U.; allianser innen forskning og utdanning som skal bidra til å videreutvikle et Europa med mindre ulikhet og mer fellesskap.
Vi ser selvfølgelig lengre enn Europa. The Guild og ARUAs initiativ for økt samarbeid mellom sterke afrikanske og europeiske universiteter er kun et eksempel. Det har som mål å gjøre afrikanske institusjoner i større grad kunnskapsmessig selvberget. Dette er ikke tiden for en introvert nasjonal forskning og høyere utdanningstenkning. Et viktig poeng når Regjeringen snart starter arbeidet med en ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning,
Det er en ære for Universitetet i Oslo at vår vakre aula nok en gang skal være scenen for utdelingen av Nobels fredspris. Vi hadde æren fra 1947 til 1989. Martin Luther King, Mor Teresa og Dalai Lama har alle mottatt sine fredspriser fra aulaens scene. Årets pris er en pris til en vinner som skal inspirere oss til videre og dedikert arbeid. Verdens øyne vil 10 desember nok en gang være rettet mot Oslo, mot Universitetets Aula og mot en svært verdig vinner av Nobels fredspris 2020. Det blir en viktig dag for internasjonal solidaritet.
