Det er gode grunner til å feire FN. I en verden med over 800 aktive internasjonale organisasjoner som til enhver tid jobber på et enormt bredt spekter av saksfelt, er FN den største - med globalt nedslagsfelt på en rekke områder. FN har i løpet av sine 75 år nærmest blitt en føderasjon av internasjonale organisasjoner – med en tilvekst av spesialiserte organisasjoner på områder som betyr mye for folk flest og deres livskvalitet – mat, helse, utdanning, menneskerettigheter, fred og sikkerhet.
Sammenlignet med Folkeforbundet, FNs forløper, har FN-systemet lykkes med å etablere en rolle i et globalisert og omskiftelig verdenssamfunn. Det er en institusjon som har gått gjennom sine egne kriser, som fremdeles er utfordret og har sine egne reformbehov. Sammenlignet med hva modne nasjonalstater har til rådighet av virkemidler og institusjoner vil FN framstå som «spinkel» - med få virkemidler til å forfølge kollektive målsetninger og svak evne til å komme fram til felles beslutninger som går utover minste felles multiplum. De ti største internasjonale organisasjonene har til sammen kun litt over 120 000 fulltidsansatte - betraktelig færre enn det selv mindre nasjonalstaters forvaltningsapparat har av handlingskapasitet. En tilbakevendende kritikk rettet mot organisasjoner som FN er at de kun blir de sterkeste staters forlengede arm – eller en scene der ulike kalde kriger utspiller seg. Likevel, dette er helt sentrale organisasjoner for å håndtere vår tids utfordringer som nettopp er grensekryssende og som verdenssamfunnet «eier» sammen – og som ikke kun kan behandles som nasjonale eller lokale eller i avtaler som land inngår parvis. Til det trengs felles institusjoner som etablerer regler som gjør det mulig å leve sammen og kollektivt adressere de grunnleggende utfordringer vi ser i en globalisert verden.
Når årets Nobels Fredspris går til Verdens matvareprogram (WFP) er dette nettopp en anerkjennelse av den rollen som internasjonale organisasjoner kan innta og den selvstendige effekten de kan ha i å håndtere kriser som går utover landegrenser og som er truende for verdenssamfunnets bærekraft. WFP ble av Nobelkomiteen beskrevet som en pådriver for å hindre bruken av sult som våpen i krig og konflikt.
FN systemet som er så viktig for verdenssamfunnet, er naturligvis også svært viktig for UiO. I desember, når Nobelprisen skal deles ut til WFP, er det derfor gledelig at det skjer i Universitetets Aula – vår egen festsal. Det er langt fra første gang vi er vertskap for utdelingen av fredsprisen. I årene 1947 til 1989 ble den delt ut i nettopp aulaen, og dermed har UiO tatt del i – og bokstavelig talt blitt rammen for – ikoniske øyeblikk i verdenshistorien. Martin Luther Kings tale - fremført under Munchs malerier er ett av dem.
75 år med FN har satt viktige spor – det er det grunn til å markere. Årets fredspris gjør nettopp det; det var FN som etablerte Verdens matvareprogram, og som Berit Reiss-Andersen sa da hun annonserte årets Nobel fredspris: Behovet for internasjonal solidaritet og multilaterale institusjoner er mer åpenbart en noen gang. Derfor er det viktig å feire FNs 75 årsjubileum og det med håpets farge, blått.
