Kampen om historien

Å knuse statuer og viske ut kulturhistorie er kraftfulle våpen i kampen om makt. Under Oslo Peace Days får du innsikt i et politisk verktøy som har vært brukt i tusenvis av år, og som også i dag er høyaktuelt.

Bildet kan inneholde: menneskelig, kinn, hake, kunst, tinning.

På dette romeske maleriet er et av portrettene fjernet som et resultat av damnation memoriae. Fra det severanske dynasti, ca 200 e.Kr. Foto: ArchaiOptix. Wikimedia Commons.

Å knuse statuer og utviske minner er kraftfulle våpen i kampen om makt. I Historisk museum kan du studere en marmorplate tilegnet en keiser som ettertiden ønsket å hedre. Vi legger imidlertid merke til at navnet på keiseren som reiste minnesmerket fikk en mindre hederlig skjebne. På innskriften er bokstavene til denne Probus (keiser 276-282 e.Kr.) vanskelige å tyde fordi noen har forsøkt å meisle dem bort. Det skjedde fordi hans etterfølger ville utradere Probus fra innskrifter og portretter. Denne formen for å slette minnet etter noen, kaller vi i dag damnatio memoriae.

Det er ikke vanskelig å trekke tråder fra keiser Probus til aktuelle hendelser det siste året. Hvem bør vi ære, hvilke minner skal være synlige? Å rive ned tidligere tiders helter fra deres sokler er forståelige handlinger i kampen mot undertrykkelse. Men å utviske minner er også en problematisk måte å forme fremtiden på.

Forskere ved Kulturhistorisk museum har tatt utgangspunkt i antikkens damnatio memoriae for å undersøke strid om fortiden i vår egen samtid. Med bakgrunn i klassisk arkeologi og sosialantropologi bringer de overraskende innsikter i kjente og ukjente konflikter. Fra nyere tid husker mange at IS i 2015 sprengte uerstattelige kulturminner i Palmyra i Syria. Men det å ødelegge andres templer og gudebilder er en velkjent strategi for å skaffe seg herredømme. Også på Sri Lanka revideres fortiden. Der reiser nå borgerkrigens seierherrer buddhistiske minnesmerker på hinduenes hellige steder. På Zanzibar kjemper mennesker mot kulturell ensretting som vil skjule deres muslimske ritualer i offentligheten. Hvordan minner forvaltes får også betydning for muligheten til å skape en bærekraftig fremtid i øysamfunnet Tonga i Oseania.

Den latinske innskriften som vitner om damnatio memoriae kan du først se når Historisk museum forhåpentligvis snart åpner igjen. Under Oslo Peace Days kan du imidlertid møte museets forskere og deres nye perspektiver på kampen om definere fortiden, menneskerettigheter og muligheten for fredelig sameksistens. Dette skjer digitalt tirsdag 8. desember kl. 17.00. Les mer og meld deg på her: https://www.khm.uio.no/besok-oss/arrangementer/andre/damnatio-memoriae.html

PS. For den som vil lese mer, har Kulturhistorisk museums forskere redigert en helt ny fagbok om emnet, Negotiating Memory from the Romans to the Twenty-First Century: Damnatio Memoriae (Routledge 2020).

Av Svein Stølen
Publisert 6. des. 2020 16:28 - Sist endret 7. des. 2020 14:39
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO