Å knuse statuer og utviske minner er kraftfulle våpen i kampen om makt. I Historisk museum kan du studere en marmorplate tilegnet en keiser som ettertiden ønsket å hedre. Vi legger imidlertid merke til at navnet på keiseren som reiste minnesmerket fikk en mindre hederlig skjebne. På innskriften er bokstavene til denne Probus (keiser 276-282 e.Kr.) vanskelige å tyde fordi noen har forsøkt å meisle dem bort. Det skjedde fordi hans etterfølger ville utradere Probus fra innskrifter og portretter. Denne formen for å slette minnet etter noen, kaller vi i dag damnatio memoriae.
Det er ikke vanskelig å trekke tråder fra keiser Probus til aktuelle hendelser det siste året. Hvem bør vi ære, hvilke minner skal være synlige? Å rive ned tidligere tiders helter fra deres sokler er forståelige handlinger i kampen mot undertrykkelse. Men å utviske minner er også en problematisk måte å forme fremtiden på.
Forskere ved Kulturhistorisk museum har tatt utgangspunkt i antikkens damnatio memoriae for å undersøke strid om fortiden i vår egen samtid. Med bakgrunn i klassisk arkeologi og sosialantropologi bringer de overraskende innsikter i kjente og ukjente konflikter. Fra nyere tid husker mange at IS i 2015 sprengte uerstattelige kulturminner i Palmyra i Syria. Men det å ødelegge andres templer og gudebilder er en velkjent strategi for å skaffe seg herredømme. Også på Sri Lanka revideres fortiden. Der reiser nå borgerkrigens seierherrer buddhistiske minnesmerker på hinduenes hellige steder. På Zanzibar kjemper mennesker mot kulturell ensretting som vil skjule deres muslimske ritualer i offentligheten. Hvordan minner forvaltes får også betydning for muligheten til å skape en bærekraftig fremtid i øysamfunnet Tonga i Oseania.
Den latinske innskriften som vitner om damnatio memoriae kan du først se når Historisk museum forhåpentligvis snart åpner igjen. Under Oslo Peace Days kan du imidlertid møte museets forskere og deres nye perspektiver på kampen om definere fortiden, menneskerettigheter og muligheten for fredelig sameksistens. Dette skjer digitalt tirsdag 8. desember kl. 17.00. Les mer og meld deg på her: https://www.khm.uio.no/besok-oss/arrangementer/andre/damnatio-memoriae.html
PS. For den som vil lese mer, har Kulturhistorisk museums forskere redigert en helt ny fagbok om emnet, Negotiating Memory from the Romans to the Twenty-First Century: Damnatio Memoriae (Routledge 2020).
