En verden av nye virtuelle muligheter og problemer åpner seg. Vi ser at mange ansatte og studenter utforsker de mange mulighetene for å skape nye digitale sosiale og faglige arenaer. Brukt rett er dette dialogformer og nettverk som på sikt vil styrke oss som internasjonalt universitet.
Denne uken har i så måte vært nyskapende. Det er avholdt over 2.200 Zoom-arrangementer med omtrent 24.000 deltakere. Over 1.200 av disse har hatt en student som organisator. Mange har vært viet undervisning, men ikke bare. Zoom er feks også blitt en formidlingskanal. Over 600 personer fulgte den digitale debatten om koronaloven i regi av Det juridiske fakultet. Et opplegg for digitale offentlige disputaser med mulighet for spørsmål ex-auditorio er nå også på plass. Først ut var Andreas Brandsæter ved Matematisk institutt og Lars Andreas Dejgaard ved Institutt for klinisk medisin. Ytterlige fire disputaser avholdes neste uke.
Det er ingen underdrivelse å karakterisere arbeidet gjennomført de siste 14 dager som en stor digital dugnad. UiO har arbeidet hardt for å få ut informasjon, tilby verktøy og veiledninger (tekst, bilder, videoer) som skal gjøre det mulig for studenter og ansatte å lykkes med undervisning, forskning og formidling. Lokalt er verktøyene tatt i bruk og supplert med egne, skreddersydde tiltak. UiOs nyopprettede Helpdesk – et nav for det digitale løftet - er en viktig nyvinning. Digital undervisning og samhandling har rett og slett skutt i været. Vi håper at vi med dette ikke minst kan gjøre en utfordrende situasjon for våre kjære studenter lettere.
UiOs fagfolk er helt sentrale i samfunnets beredskap og oppfølging av COVID-19 og for forståelsen av de mangefasetterte effektene av viruset. Det er knapt en dax18 uten at UiOs ansatte setter viruset eller samfunnets møte med viruset i perspektiv. Både Bendicte Bull og Katerini Storeng belyste globale perspektiver av pandemien i URIX onsdag. Hans Petter Graver og Thomas Hylland Eriksen er to andre markante og viktige stemmer i offentligheten også nå som koronaen preger både politikk og samfunn. Steinar Holden leder det nye utvalget som skal se på effektene av de økonomiske tiltakene knyttet til COVID-19. Vi kunne nevnt mange fler: hver dag hører vi tydelige og klare UiO-stemmer i offentligheten.
Alt kan likevel ikke gjøres digitalt. Ikke minst mobiliseres fortsatt folk, lokaler og utstyr bredt i arbeidet mot koronasmitten. Det handler om liv og helse. Her og nå. En stor takk til alt som blir gjort av våre kollegaer og studenter ved helsefakultetene og helsestudiene
Behovet for å forstå, for kunnskap og for rask løsningsorientert forskning og innovasjon blir i situasjoner som dette åpenbar. Dette tydeliggjør ikke minst viktigheten av sterke og langsiktig tenkende fagmiljøer. Disse er en sentral del av samfunnets beredskap. Våre forskere representerer et bredspektret kunnskapsreservoar. De kan mobiliseres raskt ved kriser.
Sri Lanka var det første landet som i denne krisen tok i bruk UiO-programvaren District Health Information System, DHIS2. En åpen kildekode-programvare utviklet av et prosjektteam ledet av Kristin Braa siden 1994. Langsiktighet er viktig.
Big Insight, et Senter for forskningsbasert innovasjon ledet av Arnoldo Frigessi, er et annet eksempel. Etter korona-utbruddet har de jobbet intenst med å finne en modell som ved hjelp av mobildata kan analysere folks bevegelsesmønstre og dermed forutsi hvor og når korona-viruset vil smitte. Modellen vil gjøre det mulig å vite hvor mange tilfeller det sannsynligvis vil bli på ulike steder i Norge fremover.
Og vi kunne fortsatt; Nils Christian Stenseths forskning setter for eksempel COVID-19 i et langtidsperspektiv. Gårdagens hovedinnslag i Dagsrevyen viser dessuten hvordan det sterke og viktige strategiske samarbeidet mellom OUS/AHUS og UiO skaper sterke forskningsmiljøer som evner å møte utfordringer i en krisetid.
Her og nå må vi også søke å forstå hvordan samfunnet reagerer på viruset. Det er åpenbart at vi må studere de ulike nasjonale strategiene for å møte spredningen og unngå et overbelastet helsesystem. Samtidig er retorikken som brukes av politikere, i de sosiale medier ikke bare viktig her og nå, men også i vår beredskap for en ny og fremtidig krise. De befolkningsrettede undersøkelsene av holdninger, frykt, kunnskap, tillit osv til korona, myndighetenes håndtering osv som nå er igangsatt fra flere av våre forskningsmiljøer vil gi oss viktig kunnskap. Vi trenger å vite hvordan samfunnets nøkkelinstitusjoner evner å håndtere denne form for akutte systemtrusler og hvilke langsiktige konsekvenser det har for samfunn, økonomi og demokrati. Det er nødvendig del av kunnskapsberedskapen. Grunnleggende forskning og sterke forskningsmiljøer som kan tenke langsiktig gir grunnmuren vi trenger i en krise som denne. Dette forståelsen bør, som tydeliggjort av UiO i en fersk høring, også prege Forskningsrådets nye strategi.
Tusen takk for nok en aktiv uke. Vi vet vi lever i en krevende tid. Pass på dere selv og andre. En «trøst» kan være at kunnskap mer enn noe står sentralt i denne coronaens digitale tid.
