2021 - Side 3

Bærekraftig omstilling må bygge på kunnskap om planetens tålegrenser og sikre livsgrunnlaget for menneskeheten og andre arter, nå og for framtiden. Framover kan vi ikke bare følge et blindt teknologispor, men må ha en helhetlig tilnærming til klima, miljø og bærekraftig energi. Først publisert i Khrono.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen; Mette Halskov Hansen, Beate Sjåfjell, Eivind Engebretsen, Anne-Lise Sandåker.

Autoritære og populistiske styrer vinner stadig mer innpass og forskningsfriheten er truet mange steder i verden, ikke minst i Kina. De store globale utfordringene – klima, miljø, helse, ulikhet – krever bevisst og gjennomtenkt samarbeid om forskning- og utdanning på tvers av landegrenser. Først offentliggjort i VG.

For Noreg er havrelatert forsking eit opplagt satsingsområde. For verda er det heilt nødvendig for å sikre levelege vilkår på og for kloden. Regjeringas langtidsplan for forsking og høgare utdanning gjer rett i å velje dette som eit prioritert felt. Først publisert i Khrono.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen, Katrine Borgå og Atle Jensen.

Vi har invitert Hans Morten Skivik til å være UiOs gjesteblogger i anledning PRIDE.

Hans Morten Skivik er utdannet pedagog fra UiO. Til vanlig er han programdirektør i Solstrandprogrammet og forfatter av en hel rekke bøker. Her skriver han om hvordan det var å komme til UiO som ung homofil. Om ensomhet og fortvilelse, men også om læring og om livets viktige omveier.

Stortinget har vedtatt at det skal være minst to sensorer ved alle vurderinger der det brukes karakterskala A-F. Vi har advart tydelig mot de økonomiske konsekvensene av vedtaket, men har ikke blitt hørt. En regjering og et Storting som sier de vil styre i det store og ikke i det små, går her svært detaljert til verks. I realiteten øremerkes midler til én oppgave, og det oppstår en situasjon der andre oppgaver står i fare for å bli skadelidende. Først publisert i Khrono.

Kulturdepartementet la i mars fram ny stortingsmelding om museene i Norge. UiO mener at dette er en god og framsynt museumsmelding. Vi vil særlig berømme departementet for å framheve betydningen av et tettere samarbeid mellom museumssektoren og UH-sektoren med tanke på langsiktig rekruttering og kompetanseheving. Først publisert i Forskerforum.

Forskning og innovasjon blir ofte sett på som to sider av samme sak, to konsepter som samarbeider og går hånd-i-hånd. Men er koblingen så åpenbar og hvordan påvirker aktivitetene hverandre? 

Regjeringen avviklet gaveforsterkningsordningen fra 1. januar. Statssekretær Horrigmo argumenterer på NRK nyheter for at ordningen ikke har fungert etter intensjonen fordi den ikke har gitt flere donasjoner på over 3 millioner kroner. Beslutningen tar ikke inn over seg at store donasjoner, som de fra Kreftforeningen, kommer fra alt fra å strikke votter til kakelotteri. Først publisert i Khrono.

I snart halvannet år i en pandemi er vi hver dag blitt minnet om livsvitenskapens betydning for vår livskvalitet. Vi har fått demonstrert hvordan verdens bærekraftsmål ikke kan realiseres uten en kraftinnsats innen livsvitenskap. Det samme gjelder den overordnede visjonen, å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, og stoppe klimaendringene innen 2030. I Norge har vi unike muligheter til å bygge opp en sterk helsenæring i årene som kommer. Når regjeringen nå skal revidere gjeldende Langtidsplan, mener UiO at Livsvitenskap og helse bør utgjøre en av planens fem langsiktige prioriteringer.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen Jens Petter Berg, Eivind Engebretsen, Reidunn Aalen og Lars Tjelta Westlye.

Institutt for teknologisystemer ble etablert 1. januar 2017. ITS gir utdanning på utvalgte områder innen energisystemer, autonome systemer og sensorteknologier - med sterk kopling til forskningsinstituttene på Kjeller. Instituttet har røtter tilbake til 1986 da UNIK ble etablert i 1986 med FFI, IFE, Telenor og UiO som stiftere. Sammen med instituttene på Kjeller og Lillestrøm kommune ser vi store muligheter for å utvikle dette instituttet videre. Kronikken gjengitt her er publisert i Romerike Blad etter dagens lansering av initiativet UiO:Future Technologies.

Det er vanskelig å predikere hva slags ny kunnskap, forståelse og forskning som fører til ny utvikling. Hvilke nye forskningsgjennombrudd som vil snu opp ned på hvordan vi lever, og hvordan samfunnet både globalt og lokalt utvikler seg. De store skiftene kan verken forutsees eller bestilles. Vi er som samfunn helt avhengig av tilstrekkelige ressurser til langsiktig grunnleggende forskning uten tematiske føringer. Det er avgjørende at grunnleggende forskning redefineres som en av de fem langsiktige prioriteringene i Regjeringens nye Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. 

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen Arnoldo Frigessi, Linda Bergersen, Berit Karseth og Emil Bæk Holland,

«Musea våre er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sjølvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap.» Regjeringens museumspolitikk har som mål å legge grunnlaget for en del av vår felles dannelse. Intet mindre. Dette er viktig og gledelig. Først publisert i Khrono.

Internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for kunnskapsutviklingen i hele verden. Forskning kjenner ingen landegrenser og må kunne utvikles i alle land skal vi løse store globale utfordringer. Først publisert i Aftenposten.

Vi vil gjerne vite hvordan det går med dere, etter mange måneder med pandemi. Derfor sender vi nå ut en undersøkelse om hvordan det har vært å være student ved UiO det siste året. Kunnskap må til når vi skal legge til rette for gode studentopplevelser ved UiO, og det er viktig for oss å få innspill fra dere.

Jeg ser frem til UHRs representantskapsmøte torsdag, som jeg håper blir godt og konstruktivt. Jeg har selv sagt meg villig til å ta en rolle i det nye styret og takket ja, da valgkomiteen ba meg stille som nestleder. Først publisert i Khrono.

Demokratiet er i dag under press, også i Norge og land som ligger nær oss, geografisk eller kulturelt. Økende ulikhet er en parallell trend som tærer på samfunnsformasjonen, nasjonalt og internasjonalt. Når Regjeringen nå skal revidere gjeldende «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» (LTP) mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet bør utgjøre en av planens fem langsiktige prioriteringer.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen Carl Henrik Knudsen, Marianne Norli Hansen, Anne Kveim Lie, Inger Johanne Sand og Andrea Dale Wefring.

Vi ser det igjen og igjen. Nylig i Gaza, i Myanmar og i Etiopia. Krig og konflikter rammer en sivilbefolkning uten beskyttelse. Kvinner og barn er utsatt, og bildene vi ser er sterke og vanskelige. Enkeltmennesker og familier rammes hardt, men konsekvensene er også institusjonelle. Langtidseffektene er enorme. Først publisert i Khrono.

Vi vet ikke hva neste krise vil bringe. Erfaringene fra det siste året viser hvor viktig det er å ha et stort kunnskapsreservoar å dykke i. Disse erfaringene må vi lære av og bruke når langtidsplanen for forskning og høyere utdanning nå skal revideres. Vi skal dekke samfunnets behov i dag, men også på lengre sikt. Først publisert i Khrono.

Universitets- og høgskolerådet har satt ned et utvalg ledet av Anne Husebekk for å vurdere stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren. Nå foreligger utvalgets innstilling, hvor flertallet foreslår dramatiske endringer som etterlater store uklarheter. Innlegget først publisert i Khrono.

Horisont 2020 (H2020) er snart historie. En suksessfull historie for europeisk forskning og for UiO. Vi har hentet store ressurser, ikke minst til langsiktig grunnleggende forskning. Horisont Europa (HEU), EUs niende rammeprogram, står nå for døren. Potensialet er stort. Ikke minst for å lykkes bedre med samarbeidsprosjekter om samfunnsutfordringer og i tematiske utlysninger. Det krever videre og skjerpet innsats.

Kanskje er Arna Meisfjord og undertegnede mer enige enn det ser ut til ved første øyekast. Vi er enige om at vi må ha en universitets- og høyskolesektor som tilsammen dekker våre behov regionalt og nasjonalt. Vi deler trolig også en redsel for at Strukturreformen har ført med seg mer ensretting og mindre mangfold. Først publisert i Khrono.

Der EU har en ambisiøs politikk for flerspråklighet og fremmedspråkopplæring i hele utdannings- og livsløpet, ser det ut til at Norge nå går mot en situasjon der norsk pluss engelsk er tilstrekkelig. Vi argumenterte i Morgenbladet 16. april for at dette vil medføre utenforskap og svekke Norges tilgang til kultur, historie og marked i våre nære omgivelser i Europa. 

Ikke mindre enn 17 - sytten - for UiO høyst relevante - stortingsmeldinger, strategier, representantforslag etc skal behandles i Stortinget denne våren. I sannhet en travel vår for UF-komiteen, for Stortinget og for UH-sektoren. «Styre i det store, ikke i det små» er mantraet til vår statsråd. «Tillitreform» ropes det fra opposisjonen (Ap). På en fredag, etter en travel uke, tillater vi oss en liten historisk referanse til dengang da Universitetet i Oslo på latin ble kalt Universitas Regia Fredericiana.

Kan Universitetet i Oslo stå for at et forskningssenter driver politisk lobbyvirksomhet med universitetets tyngde i ryggen? spør Frischsenterets Ole Røgeberg i Aftenposten tirsdag. Seniorforskeren følger opp med å anklage forskere ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) for å «svikte grovt i kildebruk og faglighet». Først publisert i Aftenposten.

Min største bekymring for diskusjonene som går i disse dager er at det synes å være glemt hva forskning betyr for  utdanningskvalitet.

Det er videre viktig at Universiteter og høyskoler ikke kan gis pålegg eller instrukser om læreinnholdet i undervisningen. Den som gir undervisning ved institusjon har dessuten et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter. 

Disse prinsippene er ikke motivert av bekvemmelighet for den enkelte forsker, men er et vern av fri kunnskapsutvikling til samfunnets beste.