Det lønner seg å ta høyere utdanning

Jon-Arild Johannessen spår om framtiden i Aftenposten 28 mars. «Lange utdannelser uten teknologi kan du få problemer med» sier professoren og sier teknologi og innovasjon er veien til god jobb. En ting er sikkert. Ethvert råd om utdanningsvalg blir dårlig, hvis for mange følger det. Vi trenger mange ulike kompetanser i møte med framtidens utfordringer. Først publisert i Aftenposten.

Bildet kan inneholde: fotografi, hvit, lys, svart, gul.

Vi trenger ikke se mange nyhetsoverskrifter for å forstå at samfunnet ikke bare trenger teknologi, men også innsikt og kunnskap om samfunn, etikk, identitet og kultur. Ett eksempel: For å møte klimakrisen trenger vi nye teknologiske løsninger og nye vaner. Vi trenger kunnskap som kan bidra til forpliktende internasjonale avtaler. Nettopp derfor understreker både OECDs analyser og Holden-utvalget viktigheten av at framtidens kandidater ikke bare har digital kompetanse, men generiske ferdigheter, evne til kritisk og etisk refleksjon og bevissthet.

Vi må basere våre råd på kunnskap. Vi vet at det lønner seg å ta høyere utdanning. Høyere utdanning gir jobb og beskytter mot arbeidsledighet ved å gi et godt grunnlag for læring hele livet. Flere høyere utdannede enn tidligere er yrkesaktive, samtidig som andelen sysselsatte i Norge generelt har hatt en nedgang. 89 prosent av alle kandidater fra UiO jobber heltid i en stilling. En større andel enn tidligere (71 prosent) opplever at de har en relevant utdanning i forhold til arbeidsoppgavene. Totalt 76 prosent var ute i jobb innen tre måneder etter fullført utdanning, og 86 prosent var i jobb innen seks måneder. 73 prosent bruker i stor/svært stor grad kompetanse og ferdigheter fra utdanningen sin i jobb. NIFUs (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) arbeidsgiver-undersøkelse fra 2019 viser dessuten at arbeidsgiverne er godt fornøyd med nyutdannede kandidaters kompetanse og relevansen av deres utdanninger.

Hva så med utdanninger som ikke er teknologibaserte? Vel, vi vet at våre jurister, statsvitere, pedagoger, filosofer og samfunnsøkonomer er ettertraktede på arbeidsmarkedet. Vi sikrer norsk arbeids- og næringsliv kompetanse i språk som tysk, fransk og spansk. Det er lite som tilsier at ikke også norsk arbeidsliv i økende grad trenger kompetanse i kinesisk språk og kultur. Listen er lang.

Norge trenger et bredt spekter av kompetanse. Derfor har vi fagskoler, høyskoler og universiteter med ulike fagporteføljer og profiler. Men et råd om at studenter ikke bør studere humaniora og samfunnsvitenskap, fordi samfunnet ikke trenger kompetansen er kunnskapsløst og feilslått. Vi gir Johannessen rett i at framtidens humanister og samfunnsvitere bør ha forståelse for realfag og teknologi. Men like mye trenger vi realister og teknologer med forståelse for humaniora og samfunnsvitenskap.

Av Svein Stølen, Gro Bjørnerud Mo
Publisert 6. apr. 2021 23:22 - Sist endret 7. apr. 2021 07:31
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO