Vi vet at disse nedbrytningsprosessene går stadig fortere. Derfor blir vi svært bekymret når regjeringen åpner for en mulig ny byggestopp og omprosjektering. Det må unngås. Arbeidet for en trygg havn for vikingskipene har pågått siden 1880. Nå må jobben fullføres. Regjeringen må kjenne sitt store ansvar. De største truslene mot vikingskipene som vi forvalter på vegne av hele nasjonen, er foreldede støttesystemer, vibrasjoner og klima. Ikke minst skaper støttesystemet for skipene store spenninger i treverket. Det skyldes skipenes tyngde i kombinasjon med spinkel oppstøtting og fører til at skipsplankene sprekker opp. De siste årenes inngående undersøkelser med 3D-skanning viser urovekkende endringer på både Osebergskipet og Gokstadskipet, i form av deformasjoner og sprekkdannelser. Disse oppstår fordi spenningsnivåene i konstruksjonen overgår materialenes tåleevne, med påfølgende omfordeling av spenninger og potensial for nye sprekkdannelser. Endringene er irreversible og vil ende med kollaps – skipene vil bryte sammen over sine egne støtter. Vi vet ikke når, men ingen skal si at vi ikke har sagt tydelig ifra. Bevegelsene viser tydelig at skipet synker sammen og det er en akselererende prosess. Tidsaspektet er av avgjørende betydning. Overvåking av endringene viser urovekkende hastighet på nedbrytningen og den er slett ikke lineær. Vi har gjennomført akutt oppstøtting av Gokstadskipet gjentatte ganger de seneste årene, fordi stavnen og akterenden har vist kritisk deformasjon, men slik punktvis oppstøtting kan skape nye spenninger og kritiske punkter i skroget. Det er dokumentert endringer på opp mot 5 millimeter i løpet av en femårsperiode. Vi følger situasjonen fortløpende, men det er svært vanskelig å kontrollere trykkfordelingen i skroget. I tillegg er vibrasjoner og klimafaktorene som påvirker bevegelsene i skipene markant. Kun i et nytt bygg vil man kunne sikre stabile støttesystemer, et jevnt inneklima og vibrasjonssikring. Det haster! Det handler om vår felles kulturarv.
