Et krevende budsjett for Universitetet i Oslo

Det var knyttet stor spenning til statsbudsjettet for 2023. Ikke minst var vi spente på signalene knyttet til Forskningsrådets krevende økonomiske situasjon. Forskningssystemet trenger et sterkt Forskningsråd og en stor åpen, rent kvalitetsbasert, konkurransearena som Fripro-ordningen. Derfor var den litt mykere landingen tross alt positiv. Samtidig er ingen tvil om at statsbudsjettet vil svekke UiOs budsjett og dermed vår forskning og utdanning betydelig.

En gruppe unge voksne ser på et nettbrett sammen

Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rammekutt er rammekutt om det betegnes ABE-kutt (som nå er fjernet), eller om det betegnes «inndekning av satsninger» (33.8 mill), «endrede reisevaner» (28.7 mill), «studentavgift utenom EØS» (12.8 mill), eller om det skyldes en åpenbar for lav lønns- og priskompensasjon (60.5 mill). Rammekuttet for 2023 blir for UiO i praksis 136 millioner kr. De økte energikostnadene kompenseres ikke. Dette reduserer handlingsrommet vårt med ytterligere anslagsvis ca. 180 mill. kr.

Samtidig får UiO i 2023 en realnedgang i resultatbaserte inntekter på 69 millioner kroner. Vi taper mest på to parametere med åpen ramme; 20.5 millioner på redusert studiepoengproduksjon og 30 millioner på redusert doktorgradsproduksjon. Dette er områder hvor vi rett og slett må skjerpe oss og levere bedre. Vi gjør det svakere enn samtlige andre universiteter på disse to indikatorene.

Vi taper også, som vanlig, på forskningsindikatorene (publisering, EU og NFR) fordi det konkurreres om disse midlene i en lukket ramme. Det er ikke tilstrekkelig å være Norges fremste forskningsuniversitet. Vi har betydelig suksess i EU, men taper likevel 9.9 millioner i budsjettet.

Vi skal arbeide politisk for at forskning av høy kvalitet belønnes i den nye finansieringsmodellen for sektoren. Viktigst er insentiver for å lykkes i EU. Da kreves det en åpen ramme eller en støtteordning som likner den instituttsektoren nå har oppnådd (RES-EU).

Situasjonen krever at vi går igjennom vår egen ressursbruk nøye. Vi må dessuten gjøre alt vi kan for å hente de økonomiske ressursene vi trenger for å svare ut vårt store og brede samfunnsoppdrag og for at vi forblir et internasjonalt sterkt forskningsuniversitet.

Vi vil her peke på seks områder som blir viktige:

  1. Vi må i større grad sikte oss inn på utlysninger av forskningsmidler knyttet til samfunnsutfordringer og næringsliv. Det handler om Forskningsrådet og Horisont Europa, men også om andre åpne internasjonale utlysninger.
  2. Vi må arbeide målrettet for prosjekter med hel- eller delfinansiering fra arbeidslivet, feks gjennom Oslo Science City.
  3. Vi må sikre høy gjennomføring i forskerutdanningen.
  4. Vi må øke studiepoengsproduksjonen gjennom redusert frafall og høyere studieintensitet.
  5. Vi må øke studiepoengsproduksjonen ved å tilby en mer fleksibel og enda mer attraktiv studieportefølje, her vil den kommende Utsynsmeldingen sette noen premisser.
  6. Vi må sikre at vår rammetildeling benyttes på en måte som bidrar til å styrke den langsiktige grunnleggende forskningen.

Dette er arbeid vi bare kan gjøre sammen som et kollektiv, og vi ser frem til å jobbe sammen med dere alle for å lykkes bedre i det som er og kan bli trange tider videre fremover også.

PS! Se tidligere aktueltsak som omtaler byggeprosjekter og nye studieplasser. 

Publisert 11. okt. 2022 07:15 - Sist endret 12. jan. 2023 13:40
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO