Vi er alle berørt av nattens angrep på skeive i Oslo sentrum. Politiet etterforsker; terror, hatkriminalitet og psykiatri vurderes. Uansett hva som blir politiets konklusjon er dette likevel en ufattelig tragedie som understreker at skeives kamp for frihet og rettigheter fortsatt er en kamp. I år er det femti år siden straffen mot homofili ble opphevet i Norge, men kampen er ikke vunnet for all fremtid. Vi ser at ordskiftet om kjønn og seksualitet hardner til. I Ungarn er kjønnsforskning blitt forbudt. I USA fjernet landets høyesterett med et pennestrøk mange års kvinnekamp for retten til selvbestemt abort. Dialoger polariseres. Frontene er steile. Volden kan se ut til å øke.
Dette er ansvaret til ett eneste menneske, sa preses i Den norske kirke under en varm og verdig sørgegudstjeneste i Oslo domkirke i dag. Det er i og for seg riktig, men også feil. Det var derfor fint at preses var tydelig på at religion misbrukes og utnyttes. Historien er full av eksempler på det. Vi vet at religion brukes av ekstreme for å legitimere terror, og ekstremistiske miljøer kan ha vært en del av bildet denne helgen.
Vi kan ikke tillate oss å stigmatisere mennesker eller grupper av mennesker. Det er svært viktig i dagene og ukene som kommer. Vi skal ta vare på våre skeive kollegaer og studenter, og vi skal ta vare på våre muslimske kollegaer og studenter. Ikke minst kan de kommende dager og uker være særlig krevende for skeive muslimer.
Vi tenker at terror som dette ikke kan finne sted – i alle fall ikke i fredelige Norge, men vet at det har skjedd før og at det vil kunne skje igjen. Likevel må vi videre. Vi må sammen gjøre alt vi kan for å ta vare på hverandre og for å temme hat og intoleranse.
Det ble en annerledes lørdag. Vi skulle, sammen med mange kollegaer og studenter, deltatt med liv og lyst på Pride-paraden i går under parolen «Fryktløs kunnskap». En god parole for kunnskap er virkelig et sterkt verktøy for å forstå og for å tolerere. En viktig del av universitetets legitimitet er nettopp dette; vi skal bidra til en opplyst allmenhet og et levende, kunnskapsrikt demokrati. Det arbeidet fortsetter med ufortrøden kraft.
Vi må også intensivere arbeidet med å trene oss på å stå i tydelig uenighet, på å tåle å høre og se det vi ikke liker. Argumenter må møtes med motargumenter. Toleranse er viktig, men vi kan likevel ikke tolerere intoleranse. Det må prege uken som kommer, og ukene deretter, ved UiO og i samfunnet som helhet.
Vi gjør det vi kan ved UiO for å møte en krevende uke. Vi har bedt lederlinjen om å følge med i ulike kanaler; fysiske og digitale. Nærhetsprinsippet er fornuftig også her. Ledere på alle nivåer bør være oppmerksomme og «invitere» til at de som trenger en prat, ber om det og får det. SiO Helses rådgivere er dessuten klare til å hjelpe våre studenter. Så kjenner du på uro og engstelse etter skyteepisoden i Oslo og trenger noen å prate med, da oppsøker du SiO Helse alene, med en venn eller som en gruppe.
Alt vel inn i den siste uken i juni og inn i sommeren. Ta vare på dere selv og deres nærmeste.
