Aftenposten skriver i teksten til bildet som illustrerer intervjuet at norske forskere nå holder pusten. Det er korrekt. Vi har en prekær situasjon der Forskningsrådet trolig dropper neste års utlysning innen fri grunnleggende forskning. Det er ikke krisemaksimering å påpeke de betydelige utfordringene dette skaper for landets forskningskapasitet og ikke minst kvalitet. Kanskje kommer det ytterligere kutt.
Det var muligens Benner og Öqvists ekspertevaluering av norsk forskning publisert i Aftenposten i 2014 som førte til at Fagmiljøer av fremragende kvalitet ble et eget kapittel i den første Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2015, les mer på regjeringens nettside). Deres tydelige tale om norsk forsknings middelmådighet og vår manglende evne til å prioritere og satse på kvalitet fikk mye og fortjent oppmerksomhet.
Uansett var prioriteringen i langtidsplanen viktig. Det satte en retning for forskningssystemet. Derfor var vi kritiske til at dette kapittelet ikke ble videreført som en langsiktig prioritering i den neste langtidsplanen (2019). Her ble utvikling av fagmiljøer av fremragende kvalitet kun en overordnet mål, som skulle nås gjennom fem tematiske langsiktige prioriteringer.
Det er som Maria Leptin sier alltid press på den langsiktig grunnleggende forskningen. Vi ser det i Norge, og vi ser det i EU. Prestisjeutlysningene fra ERC er kronjuvelen i europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk og har blitt et forbilde i Europa, også omtalt som «alt det et Forskningsråd skal være». ERC-ordningen gir utelukkende bevilgninger til fremragende forskning i verdensklasse og flytter grensene for eksisterende viten.
Likevel viser ERCs historie hvordan ressurser til langsiktig grunnleggende forskning ikke kan tas for gitt, men må kjempes for i kampen om ressurser. ERC-programmet ligger under det som kalles Pillar I i det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa. Det er et faktum at Pillar I ble redusert fra 33 % i forrige rammeprogram til 26 % i det nåværende programmet. Pillarene er ikke umiddelbart sammenliknbare. Likevel, ERC-programmet utgjør en vesentlig mindre andel av totalbudsjettet i HEU enn i H2020.
6. oktober legger Regjeringen frem den tredje i rekken av den norske langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Av hensyn til landets kunnskapsutvikling og konkurransekraft håper vi å se en klar prioritering av langsiktig grunnleggende forskning; av fremragende forskning i den globale forskningsfronten.
