Det er selvsagt greit at en statsråd understreker sitt konstitusjonelle ansvar, men mer silotenkning er det siste vi trenger. «Vi ser ikke de grenser under vann» uttalte en berømt U-båtkaptein en gang, og sånn er det for forskning og kunnskap også. Flerfaglighet og tverrfaglighet basert på sterke fagdisipliner er påkrevd for å møte samfunnets utfordringer, og vi har lenge kjempet for å bryte ned siloer; siloer mellom fagdisipliner og siloer mellom ulike sektorer. Derfor jobber vi med økosystem for forskning og innovasjon; for å sikre at forskning og kunnskap enklere tas i bruk. Det handler om
- de 250000 nye arbeidsplasser i det private som er påkrevd for å opprettholde velferdssamfunnet
- den forskningen og kunnskapens beredskap som er påkrevd for å møte uventede kriser ala den vi nettopp har vært igjennom. Vi kjente biologien denne gangen. Neste gang kan det ta lang mer tid å utvikle en vaksine.
- den forskningen som betyr liv eller død for en pasient med en krevende diagnose.
To av SFFene våre kan eksemplifisere «hva som får oss opp om morran»:
CanCell - Senter for kreftcelle-reprogrammering - hvor målet er å finne kreftcellenes “Akilleshæler” og å benytte dem til å omprogrammere kreftcellene til ufarlige celler.
NORMENT - Norsk senter for forskning på mentale lidelser - hvor det overordnede mål er å finne svar på hvorfor noen mennesker utvikler alvorlige psykiske lidelser.
Det er dette det handler om. Forskning og kunnskap som betyr mye for samfunnet og mye det enkelte menneske. Statsrådens konstitusjonelle ansvar er sikkert klart, men Gahr Støres ansvar for helheten må være like klart. Forskning og kunnskapspolitikk er også næringspolitikk, er også klima og miljøpolitikk, er også helse og omsorgspolitikk .. Vi trenger ikke mer silotenking, vi trenger helhet.
