Er innovasjon noe for humanister og samfunnsvitere? Det mener i alle fall OECD, som beskriver samfunnsinnovasjon som “the design and implementation of new solutions that imply conceptual, process, product, or organisational change, which ultimately aim to improve the welfare and wellbeing of individuals and communities”.
Eller sagt på en annen måte: Innovasjon eller nyskapelse kan og bør handle om mye mer enn kommersialisering. De kriser vi står i lokalt og globalt i dag – klimaendringer, tap av natur, krig, og trusler mot demokratiet – utfordrer grunnleggende verdier og etablerte måter å leve og organisere samfunnet på. Kall det samfunnsinnovasjon eller noe annet, men at humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag og metoder er viktige for den omstillingen som raskt må skje, er det ikke tvil om.
UiOs styrking av samfunnsinnovasjon
I 2020 startet UiOs SPARK Samfunnsinnovasjon med mål om å støtte prosjekter for samfunnsinnovasjon bredt på hele universitetet. Foreløpig tar seks prosjekter del i det to år lange pilotprogrammet. Prosjektene handler blant andre om involvering av pårørende ved behandling av psykotiske lidelser, språk hos små barn, og bruk av kunnskap fra fortiden for produksjon av kunnskap for fremtiden. Et eksempel er prosjektet "ASK Action for Sustainability through Knowledge co-creation", ledet av professor Alfredo Jornet Gil ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
De seks prosjektene får støtte gjennom finansiering med opptil 400.000 pr år i to år, og er med i et innovasjonsprogram hvor de blant annet følger felles mentormøter og deltar på åpne forum. Hver måned arrangerer SPARK Samfunnsinnovasjon Educational Forum åpne møter for enhver som er interessert i hvordan universiteter og akademikere kan bidra til samfunnsinnovasjon, eller som har ideer til prosjekter. Her kan man dele erfaringer til inspirasjon eller få praktiske råd.
SPARK-piloten skal styrke relasjoner mellom vitenskapelig ekspertise og offentligheten for å legge til rette for demokratisk og bærekraftig transformasjon.
Med litteraturvitenskap og filosofi i ryggsekken
Den 10. mai har Educational Forum invitert samfunnsinnovasjons-entreprenørene i Fremtenkt, et selskap som bruker teorier og metoder fra fremtidsstudier for å engasjere folk til å skape mer bærekraftige samfunn. Bak Fremtenkt står to humanister, Ragnhild Nabben og Sveinung Sundfør Sivertsen, som har bakgrunn fra henholdsvis litteraturvitenskap og filosofi (samt kjemi).
Ifølge dem selv, ønsket de å gjøre mer enn bare å diskutere hvordan samfunnet bør organiseres. De ville bruke kunnskap og ideer fra humaniora og samfunnsvitenskapene for å få i gang konkrete prosjekter for samfunnsinnovasjon. For eksempel prosjektet "Laboratorium for bærekraftige og demokratiske fremtider", som er etablert i samarbeid med Arna og Åsane kulturhus og delfinansiert av Bergen kommune og Vestland fylkeskommune. Det handler om å utvikle nye måter for borgermedvirkning.
Siden 2019 har Fremtenkt etablert prosjekter i flere norske byer, og de jobber tett med både offentlig sektor og sivilsamfunn.
Et bredt spekter av samskaping-prosjekter
På møtet den 10. mai skal Fremtenkt dele hvordan de – inspirert av demokratidimensjonen i fremtidsstudier – har testet ulike tilnærminger til å «bruke fremtiden» for å promotere samskaping mellom innbyggere og lokalmiljø. Dette har de gjort i prosjekter om bærekraftig byutvikling, om tverrfaglig utdanning innen bærekraft og demokrati, og om samarbeid mellom forskere, byråkrater og praktikere innen alders- og omsorgstjenester.
Fremtenkt har også gjort seg noen refleksjoner om hvordan universiteter og høyskoler i større grad enn i dag kan bidra til spredning av kunnskap fra studenter, PhD-studenter og ansatte innen humaniora og samfunnsvitenskapene.
