Roger Strand trekker i Morgenbladet 3. juni frem et enkelt sitat fra meg, og mener det fremstår som en ukritisk omfavnelse av den lineære modellen for innovasjon, hvor grunnforskning og anvendt forskning skjer på separate steg, før selve produktutviklingen.
Jeg kan forsikre Strand om at jeg tror på samspill mellom universitet og samfunnet for øvrig, og slett ikke på en lineær innovasjonsmodell. Vårt intense arbeid for å etablere Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, bør være et sterkt vitnesbyrd i så måte.
Men jeg tror også på den grunnleggende forskningens kraft. Det er ingen iboende motsetning mellom grunnforskning og innovasjon: Veien fra førstnevnte til sistnevnte er ofte kortere enn man kan frykte. Det kan og må vi utnytte bedre.
UiO og Ahus Evandro Fang prydet forsiden til VG 8. januar, hvor muligheten for en kur mot Alzheimers ble presentert. «Mulig kur mot akutt leukemi», meldte NRK da Johanna Olweus nyeste forskning innen immunterapi ble omtalt 7. desember i fjor. To uker før det ble det kjent at Nykode, som utvikler vaksiner mot kreft og infeksjonssykdommer, inngikk samarbeid med den amerikanske biotek-kjempen Regeneron. Dette er tre nyere UiO-relaterte eksempler karakterisert av at de er basert på langsiktig grunnforskning, og av tett samarbeid mellom ulike gode partnere nasjonalt og internasjonalt.
Jeg argumenterer gjerne og ofte for den frie, ikke-tematiserte grunnforskningen. Den må ikke prioriteres ned. Samtidig tar jeg gjerne en lederrolle for å utvikle et sterkere økosystem for innovasjon.
Som den nederlandske statsråden for utdanning, kultur og forskning, professor Robbert Dijkgraaf, uttrykte det på et møte for Europas fremste universiteter forleden: «Science works! Basic science works! Never ever can anyone question the value of fundamental research after the covid-19 pandemic.»
Slik er det. Uten tiår av langsiktig grunnforskning hadde vi ikke kunnet møte en dødelig pandemi med en helt ny type mRNA-basert teknologi.
