Internasjonal orientering - viktig og riktig

Da aulaen ble innviet i 1911 ønsket daværende rektor Brøgger at salen skulle være et sted for felles erindring. Vi mennesker utgjør på mange måter de levende båndene mellom fortid og fremtid. Og universitetet har som institusjon et stort ansvar i å forvalte vår felles hukommelse; i å overføre kunnskap til nye generasjoner. Kunnskap om fortiden, om vår historie og om vår kultur, er nøkler til å forstå vår egen tid.

Men vi som utgjør universitetet skal ikke bare forvalte og erindre. Med kunnskap følger en forpliktelse til å møte små og store samfunnsutfordringer med kunnskap og med handling.

Det er ikke lenge siden vi markerte 75 år med fred her i aulaen. Og senest i høst var Willy Brandts arbeid for fred og forsoning i Europa tema for et stort arrangement. Viktige markeringer som minner oss om at de fleste av oss har hatt det uvanlige privilegium å leve et liv uten krigens redsler. I dag er dessverre den sikkerhetsordenen som lenge har sørget for fred, frihet og velstand i Europa, under kraftig press.

Putins invasjon av Ukraina er uvirkelig og skremmende. Det er vanskelig å fatte de lidelser Kreml-regimets krig påfører et helt folk. Ukrainas ledere og befolkning står på en imponerende måte opp for sin uavhengighet. Jeg er i all denne elendigheten glad for det store engasjementet vi ser i hele det norske samfunnet. Også ved UiO må vi gjøre det vi kan for å møte denne store humanitære krisen. Vi må selvsagt hjelpe våre ukrainske studenter og ansatte både med praktiske og faglige utfordringer. Videre undersøker vi hvordan vi kan ta imot et betydelig antall studenter og forskere på flukt.

Vi er også opptatt av at vi må unngå å stigmatisere mennesker fra enkeltland; i den pågående konflikten og mer generelt. Det er en vanskelig tid; den krever at vi nok en gang står tydelig opp for våre verdier og prinsipper.

For 100 år siden i år, i desember 1922, holdt Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og professor ved UiO, sitt Nobelforedrag. Han hadde nettopp mottatt fredsprisen for sitt arbeid for flyktninger og hadde ledet det store arbeidet med å føre krigsfanger fra 1. verdenskrig tilbake til sine hjemland. I talen beskriver han et herjet, desillusjonert Europa. Han så, og var bekymret for, et Europa som trakk seg inn i seg selv, han så kimen til økt nasjonalisme og proteksjonisme.

Og følgene av dette kjenner vi. Nazismens og fascismens fremvekst, økonomisk krise og massearbeidsløshet. Så en ny krig, frykteligere enn man noen gang kunne forestille seg.

Mellomkrigsårene viste oss at det er én ting å vinne krigen, en annen å sikre freden. Dette har vi igjen blitt minnet om.

Vi skal ikke og kan ikke ta freden for gitt. Om kommende generasjoner skal slippe de pinsler som krig påfører folk og samfunn kreves innsats. Det krever ikke minst internasjonalt samarbeid; økonomisk, politisk og kulturelt.

Forskning og utdanningssamarbeid og kunnskapsspredning er en viktig komponent i dette arbeidet. Det bygger tillit mellom folk og gjør det lettere å bygge gode relasjoner og samarbeid mer generelt. Derfor er UiO internasjonalt orientert og i tett dialog med andre universiteter i Europa og globalt. Vi leder blant annet universitetsalliansen Circle U. som er utnevnt som et «European university». Ideen bak denne og 40 andre universitetsallianser som preger utviklingen av utdanningssamarbeid i Europa handler til dels om konkurransekraft, men like mye om de verdiene vi som europeere ønsker å bygge vårt samfunn på. Alliansene er ment å styrke disse verdiene på tvers av Europa; nord - sør og vest - øst; vi deler kunnskap, vi røkter verdier og vi utdanner nye generasjoner av kandidater som bygger samfunnet; - det vi kan kalle universitetets folk.

Av all påvirkning universitet har hatt på samfunnet, er ingen av større betydning enn den vi oppnår gjennom universitetets folk; dere og oss. Alle de som har utviklet og tilegnet seg kunnskap gjennom alle tider, og virket i samfunnet med denne kunnskapen. I Norge og internasjonalt.

Universitetets folk fungerer som kunnskapsbærere – inn i universitetet og ut av universitetet. Dere - kjære nye doctores - har bidratt til kunnskapsutviklingen innen deres felt, og hos veiledere, studenter og kolleger i inn- og utland. Dere er universitetets folk; vår viktigste kraft i å ta vår kunnskap i bruk. Noen av dere forblir på universitetet, men de fleste tar med kunnskap, verdier, erfaring og trygghet ut av universitetet. Der skal og vil dere bidra til å utvikle forvaltning, næringsliv, forskning eller starte nye bedrifter; men kanskje viktigere enn noe skal dere være med å bygge samfunnets og kunnskapens beredsskap; den bereskapen som sikrer at det samfunnet vi ønsker å leve i kan utvikle seg videre; bidra til at vi som samfunn ikke tier når våre verdier trues; bidra saklig, støtt og med motargumenter. Høyt og tydelig.

Vi er stolte av dere og takker for at dere valgte Universitetet i Oslo. Gratulerer med dagen!