Jeg har i dag besøkt Ambassadør Vjatsjeslav Jatsiuk, og overbragt Universitetet i Oslo og min helhjertede støtte til Ukraina. Vi diskuterte hvordan vi som universitet kan bidra til å dempe lidelsene, og hjelpe. Det handler om hva vi gjør for ukrainske studenter og ansatte som er i Oslo, om hva vi kan gjøre for akademikere og studenter som kommer til Oslo på flukt, om hvordan vi kan avhjelpe våre gode europeiske partneruniversiteter nær den ukrainske grensen, og også om hvordan vi kan holde kontakt med og hjelpe ukrainske institusjoner og akademikere i Ukraina selv i denne svært krevende situasjonen.
Tilrettelegging blir et stikkord. Vi må hjelpe studentene som er her i dag både med praktiske og faglige utfordringer. Jeg vet alle står klare til å gjøre sitt fremste. Vi kartlegger nå både studieplasser og arbeidsplasser. Vi ser hvordan vi kan øke studiekapasiteten. Norskopplæring og engelskopplæring blir viktig og vårt digitale selvstudietilbud (MOOC) Introduction to Norwegian er et viktig element. Det må tilbys gratis. I tillegg arbeides det i våre relevante fagmiljøer med emner i ukrainsk språk, historie og samfunn. Vi vil ha behov for flere med denne kompetansen, ikke minst når norges kommuner skal tilby informasjon, innføringer og kurs om det norske samfunnet på ukrainsk.
Vi har satt ned en gruppe som henter erfaringer fra den forrige akademiske dugnaden; ifm flyktningkrisen i Syria. Det handler om arbeids- og studieplasser, men også om møteplasser, praksisplasser med mere. Vi skynder oss langsomt og tilpasser våre tilbud og tiltak med de tiltakene regjering og kommune innfører. Vi har samarbeidet godt under pandemien. Vi skal nå samarbeide godt for å hjelpe våre ukrainske venner. Scholars at Risk, UiO, har engasjert seg på en forbilledlig måte og pekt på viktigheten av å støtte fagmiljøer som er villige til å ta imot ukrainske kollegaer. Vi arbeider med en ordning for økonomisk støtte.
Vi må også se ut over nasjonale grenser. Våre partneruniversiteter i The Guild og Circle U. er i så måte viktige. Strømmen av flyktninger til Polen og Romania er en betydelig problemstilling nå og vi er i dialog med Jagiellonian University i Krakow og Babes-Bolyai University i Cluj gjennom The Guild. Hva kan vi gjøre for å hjelpe?
Sist, men ikke minst må vi være medmennesker. Vi må sammen ta vare på studenter og kollegaer fra Ukraina, og fra andre land som påvirkes av invasjonen. Vi må unngå stigmatisering av mennesker fra enkeltland. Vi må ta vare på hverandre. Dette er en skremmende og vanskelig tid som krever at vi står tydelig opp for våre verdier og prinsipper.
Rektoren har dessuten fulgt eksempelet fra USAs Kiev-regime (Zelenskyy) ved å forsøke å utrydde "separatister" ser jeg. For han har slettet kommentaren min som sto her om Ukrainas historie...
Det var helt sikkert flaut for rektoren når han tror han har "støttet Ukraina" - og blir gjort oppmerksom på at langt på vei de fleste i områdene det nå kriges er russere og at de fleste der snakker russisk, fordi det meste av det moderne Ukraina var Russland inntil ganske nylig. Men det gjør det desto viktigere at den informasjonen kommer frem.
Rektoren burde kanskje tatt noen kurs om Ukraina selv, før han satte igang med støttekampanjer. Istedenfor å basere seg på den holdningsskapende krigspropagandaen i det som nå har blitt en samlet NATO-presse.
For ikke å snakke om litt grunnleggende innføring i hva et universitets unike og viktige rolle er for samfunnet, og hva som gjorde vestlig vitenskap så revolusjonerende! Hint: Et universitet er ikke bare en skole - og ihvertfall ikke en yrkesskole. På et universitet skal det diskuteres om tall kan være irrasjonelle, om jorda går rundt sola, om mennesker kanskje kommer fra aper og slike ting som virkelig er å "banne i kjerka" og kan få deg brent på bålet - ikke umiddelbart og overkjørende flagges for statens offisielle standpunkt på vegne av hele institusjonen og alle som er der. Her har kanskje ExPhil gått litt fort og gæli for rektoren?
Kommentering på dette dokumentet er skrudd av.