Vi må prioritere fremragende forskning

Statsråd Ola Borten Moe presenterte noen hovedpunkter fra den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning på UHR-konferansen i dag.

Forskere som holder reagensrør
Foto: Jarli & Jordan

Vi er skuffet over at fremragende grunnleggende forskning ikke fremheves som en av langtidsplanens langsiktige prioriteringer. Vi merker oss likevel at statsråden tydeliggjør den grunnleggende forskningens rolle i samfunnets møte med Covid-19, og verdien av denne for fremtidens kunnskapssamfunn. Vi ser dermed med betydelige forventninger frem til fremleggelsen av statsbudsjettet torsdag. Budsjettet må tydeliggjøre regjeringens vektlegging av denne særdeles viktige delen av vårt forsknings- og innovasjonssystem. Her må Norge sette inn ressurser.

For øvrig er temaene for de langsiktige prioriteringene gode, hav og kyst, helse, klima, miljø og miljøvennlig energi, samfunnssikkerhet og beredskap, samt tillit og fellesskap. Her ser det ut til at sektorens innspill har blitt lyttet til.

Det er bra at utdanning vektlegges mer i den kommende langtidsplanen. Det har vært et tydelig ønske fra sektoren. Samtidig er det ikke uten betydning hvordan man utvikler politikken. Universitets- og høyskolesektoren er både bred og mangfoldig. Ulike institusjoner har ulike profiler og vi trenger arbeidsdeling. Kvalitet må være sentralt også innen høyere utdanning.

Statsråden kommenterte i dag også det norske forskningssystemet. Det er gledelig at han understreker at Forskningsrådet fortsatt skal være sterkt. Det er helt avgjørende for kvaliteten i norsk forskning og innovasjon. Det er særdeles viktig at forskningssystemet også i fremtiden er basert på transparente og faglig tillitsvekkende konkurransearenaer. Dette må være utgangspunktet også når statsråden indikerer at 25 % av FRIPRO søknadene bør innvilges. Vi kan ikke gjøre kompromisser på kvalitet når søknader skal evalueres. Her er vi helt avhengig av en god fagfelleordning med sterke internasjonale eksperter.

Det er overraskende at statsråden indikerer at det er betydelige utfordringer i rolledelingen mellom UH-sektoren og instituttsektoren. Det er ikke mange år siden en ekspertkomite konkluderte med at arbeidsdelingen er rimelig uproblematisk.

Se strategi for helhetlig institusjonspolitikk fra Regjeringen for mer informasjon om dette (PDF - 3,9 MB)

Vi ser frem til å lese langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i detalj når den legges fram torsdag. Det er avgjørende at planen gir gode føringer og rammer for vår fremtidige kunnskapsberedskap og ikke har et for ensidig og kortsiktig fokus.

 

Av Svein Stølen, Åse Gornitzka
Publisert 4. okt. 2022 17:10 - Sist endret 12. jan. 2023 13:55
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO