Det vitenskapelige «lingua franca» er engelsk

Debatten om språk for vitenskapelig publisering reises med jevne mellomrom. Det er vel likevel bare å konstatere det vitenskapelige «lingua franca» i dag er engelsk. Det gir liten mening å publisere de nyeste funnene i kreftforskningen eller i nanoteknologien på norsk. Samtidig må vi selvsagt sikre norsk fagspråk.

La det være helt klart. Norsk fagspråk er viktig. Samtidig er det flere forventninger til oss og våre utdanninger. Ikke minst til at våre utdanninger skal være forskningsbaserte. Det handler til dels om å sikre at de bygger på det til en hver tid fremste kunnskapsgrunnlaget, til dels om å utdanne kandidater som kan forstå og utnytte avansert internasjonal forskningslitteratur og til dels om å utdanne kompetente forskere til norsk arbeidsliv. Det er derfor en selvfølge at vi skal utdanne kandidater som behersker både norsk og engelsk fagspråk.

Kunnskap er samfunnets grunnmur

Forskning er viktig for samfunnet og for norsk næringsliv. Derfor er kravene til utdanningene også betydelige. Forskningsfronten utvikles hele tiden. Kun en liten andel av den nye kunnskapen kommer fra forskningsmiljøer i lille Norge (mindre enn en promille). Ikke dessto mindre må vi evne å utnytte hele den globale kunnskapsutviklingen. Derfor trenger vi forskermiljøer i internasjonal toppklasse som er tilstede og tas seriøst på de store og viktige internasjonale arenaene.

Våre forskere jobber i utstrakt grad med forskere i andre land. I 2020 var mer enn 4000 av UiOs over 7000 vitenskapelige artikler publisert med internasjonale medforfattere. Sånn er det og sånn må det være. Vi kan ikke stille oss på utsiden av det globale kunnskapssamfunnet. Vi må publisere der det er mest hensiktsmessig for kunnskapsutviklingen. Også innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag må forskerene være i dialog med resten av verden om det handler om geopolitiske spørsmål, kulturelle handlemåter, eller om bruk av språk.

Vi trenger norsk fagspråk

UiO og norske institusjoner har selvsagt også et ansvar for å bidra til utviklingen av det norske fagspråket. Til dels gjør vi det gjennom vårt tredje samfunnsoppdrag som handler om å ta kunnskapen i bruk. Vi formidler egen og internasjonal kunnskap til samfunnet gjennom mange kanaler og i mange ulike former. Denne formidlingen foregår i betydelig grad på norsk, og er særdeles viktig. Vi har også et mer spesifikt ansvar for norsk fagspråk og norsk fagterminologi. Det ansvaret tar vi alvorlig, og vi starter nå arbeidet med en fornyet språkpolitikk ved Universitetet i Oslo.

Av Svein Stølen
Publisert 11. feb. 2023 08:29 - Sist endret 11. feb. 2023 08:29
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO