Det er viktig å se bygget som nå reiser seg i en større kontekst hvor Øvre Gaustadbekkdalen blir et faglig tyndepunkt for livsvitenskap og medisin med tydelige og sterke bånd til Oslo Universitetssykehus. Nærmeste nabo er Ole Johan Dahls hus (informatikk) som sammen med Nils Henrik Abels hus (matematikk og statstikk) danner en (sammenbindende) akse for matematikk, informatikk og beregningsvitenskap. Øvre Blindern samler humanistiske fag og samfunnsvitenskap, mens realfag- og teknologi-miljøene på Nedre Blindern vil bli del av en større fremtidig bærekraftsatsing/campus. Tverrfaglig samling hvor materialer, energi og miljø kopler til øvrige fag og aktiviteter i det kommende Bærekraftshuset (tentativt) vil gi et faglig løft på Nedre Blindern. Byggene her trenger vesentlige oppgraderinger, men vil være avgjørende for at UiO kan utvikle en tematisk campusinndeling på lengre sikt.
Kjemi (KI) og farmasi (FaI) er byggutløsende for det som nå kalles Livsvitenskapsbygget, men som hele tiden har vært planlagt som et bygg for kjemi, farmasi og livsvitenskap. Norsk Senter for Molekylærmedisin (NCMM) har hele tiden vært tenkt inn. Den planen ligger fast også når vi nå vurderer om og hvordan NCMM skal videreføres og videreutvikles. I tillegg planlegges det for store og viktige kjernefasiliteter, for beregningsaktivitet, og for Veksthuset for verdiskaping.
Det er plass til langt mer enn dette i bygget hvor UiO vil disponere ca 2/3 av 97 500 m2. Basert på lange og involverende prosesser ser det gledelig nok ut til at det blir betydelig aktivitet fra alle de tre MedNat-fakultetene utover KI, FaI og NCMM. Ikke minst er det gledelig at både Institutt for Oralbiologi og hele/store deler av Institutt for Biovitenskap ser ut til å kunne få plass. I tillegg vil kjernefasilitetene definere en betydelig del av den faglige aktiviteten i bygget. Investeringer i avansert forskningsinfrastruktur og utvikling av kjernefasilitetene er viktig for faglig aktivitet ved UiO og OUS.
Konvergens er det bærende prinsippet for Livsvitenskapsbygget, og det vil nå stegvis jobbes videre med å utvikle faglig konsentrert samarbeid på tvers av fakulteter, institutter og enheter som også involverer aktiviteten i OUS-delen av bygget som vil huse et betydelig antall personer fra Institutt for Klinisk Medisin. Her vil omfanget av de ulike aktvitetene som skal inn i bygget defineres.
Fleksibilitet har hele tiden vært sentralt i utviklingen av Livsvitenskapsbygget og er en del av målsetningene for prosjektet. Arealene i bygget vil disponeres av UiO - ikke av fakultetene og enhetene - og dynamisk utnyttes av de ulike enhetene i bygget gjennom overordnet faglig koordinering og styring. Fleksibilitet skal sikres både gjennom både utforming og bruk. Aktiviteten i bygget vil videre utvikles over tid. Vi er nå innstilt på å fylle store deler av bygget og sikre fleksibilitet gjennom å endre og tilpasse aktivitet ut ifra behov på kort og lengre sikt. Forskningsaktivitet knyttet til materialer, energi og miljø som vil få plass i bygget initielt, vil kunne finne sin plass på Nedre Blindern på sikt. Dermed vil arealer frigjøres på et tidspunkt hvor den faglige aktiviteten i bygget har utviklet seg og hvor nye faglige initiativ er muliggjort.
Det er bare å si tusen takk til alle som bidrar konstruktivt og godt til at vi skal nå samfunnsmålet om fremragende forskning og utdanning og om betydelig innovasjon og verdiskaping. Det blir virkelig fantastiske arealer både for både forskning og utdanning i dette praktbygget. Du kan besøke bygget virtuelt i to videoer her. Den ene presenterer hele bygget. Den andre UiOs del i mer detalj.
Driften av livsvitenskapsbygget blir uansett økonomisk utfordrende. Da er det helt sentralt at byggene som frigjøres - ikke minst Kjemibygget og Kristine Bonnevies hus - utnyttes til å hente hjem aktivitet som i dag er plassert i leide arealer. Det vil redusere de økonomiske utfordringene betraktelig, selv om oppgraderinger/modernisering vil være påkrevd.
Vi ser frem til god involvering og godt samarbeid også i tiden som kommer.
