Norsken, svensken og dansken - en sammenlikning av forskningssystemene

En sammenlikning er ikke minst interessant fordi ordskiftet i Norge av og til setter ulike deler av den forskningsutførende sektoren opp mot hverandre. Det er uheldig. Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre. Vi trenger å snakke opp hele FoU systemet og vi må kople FoU helt fra grunnleggende forskning til innovasjon og verdiskaping. Den store utfordringen med vårt norske forskningssystem er ikke forholdet mellom UH- og instituttsektor, som er godt fungerende, men den lave andelen av FoU i næringslivet og samhandlingen mellom næringslivet og de andre delene av den forskningsutførende sektoren.

Situasjonen er annerledes i Sverige. “Företagen satsar alltmer på grundforskning” skrev nylig det svenske forskningsnettstedet Curie og henviste til en ny rapport fra Vetenskapsrädet som viste at forskningens andel av industriens FoU i Sverige vokste fra 14 til 25 % fra 2013 til 2019. Aller mest øker satsninger på langsiktig grunnleggende forskning og det er interessant å notere seg svensk industris forståelse av viktigheten av grunnleggende forskning. Emil Görnerup, som er ansvarlig for forsknings- og innovationspolitiske spørsmål i organisasjonen Svenskt Näringsliv, mener den raske teknologiske utviklingen øker behovet nettopp for grunnleggende forskning.

Wallenbergfondet tenker det samme. Behovet for sterk grunnleggende forskning innen teknologiområder av stor betydning for utvikling av Sveriges konkurransekraft ligger bak for eksempel bak Wallenbergfondets store satsning på materialvitenskap for bærekraft (WISE). Dette gir grunn til å reflektere over Helmer Fjellvågs nylige debattinnlegg i Khrono. Her understreker han at Forskningsrådet (og forskningsystemet) må sikre den vitenskapelige grunnmuren for radikal innovasjon. Vi kan i Norge stå i fare for å bygge ned de miljøene Sverige strategisk vil bygge opp.

Vi trenger å se mer til Sverige og Danmark. De har lykkes langt bedre som forskningsnasjoner og er sterke industrinasjoner. Her er det lærdom å hente. Vi ønsker å bidra til at debatten baseres på et bredt kunnskapsgrunnlag og håper den overordnede sammenlikningen av i) investeringer i FoU, ii) forskningsrådsorganisering og iii) fond og stiftelser i Sverige, Dannark og Norge, som følger, vil bidra godt som en del av grunnlaget for den videre debatten om den norske forskningssystemet.

Investeringer i FoU

Norge er landet i Norden som har investert minst i forskning og utvikling de siste årene, rapportere Khrono lørdag. Dette er selvfølgelig korrekt. De totale investeringene i FoU i 2020 i Sverige, Danmark og Norge er gjengitt i figuren.

I disse tallene synliggjøres ikke instituttsektoren som en egen sektor. Den næringslivsrettede delen av instituttsektoren er inkludert i kategorien næringsliv (foretak er betegnelsen som benyttes i nordisk statstikk), mens den offentlig rettede delen av instituttsektoren tilskrives offentlig sektor.

Det er spesielt utfordrende for det norske forskningssystemet som har en langt større instituttsektor enn Sverige og Danmark. For å forstå den nordiske sammenlikningen bedre er det derfor nyttig å merke seg at næringslivet i 2020 sto for 47 prosent av FoU-utgiftene i Norge, mens universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter utgjorde 33 prosent og instituttsektoren 19 prosent av FoU-utgiftene. Herunder utgjorde helseforetakenes FoU-utgifter 6 prosent av total FoU i 2020; hvorav 5 prosent ble utført av helseforetak med universitetssykehusfunksjon og 1 prosent ble utført av helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus. Helseforetakenes forskning er inkludert i UH-sektoren (gjelder helseforetak med universitetssykehusfunksjon), dels i instituttsektor (i de norske tallene) eller i offentlig sektor (i tallene som sammenlikner FoU i Sverige, Danmark og Norge) (helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus).

Basis versus konkurranseutsatt finansiering av UH-sektoren varierer også. Basis (hele UH-sektorens oppdrag) er størst i Norge (ca 70 %), tett etterfulgt av Sverige (ca 66 %). Vi har ikke klart å finne sammenliknbare tall for Danmark. Det sagt, så trengs en gjennomgang av fordelingen mellom forskning og utdanning - ikke minst knyttet til arealdelen hvor jo utdanningssiden i vesentlig grad er dimensjonerende. Her finner vi ikke å kunne sammenlikne Sverige, Danmark og Norge.

Oppsummert. Det investeres i kroner og øre minst i Norge; både i næringslivet og i UH-sektoren.

Forskningsråd

Konkurranseutsatte midler er viktig for kvaliteten til forskningssystemet. Igjen er det interessant å se til de sterke forskningsnasjonen i øst og i sør. Mens vi i Norge har ett forskningsråd, er situasjonen en annen i Sverige og Danmark. Det gjelder også hvordan forskningsrådene styres.

Statlig finansiering av forskning i Sverige i form av konkurranseutsatte midler forvaltes i hovedsak av seks organer:

1. Vetenskapsrådet som er en myndighet under Utbildningsdepartementet, hvor regjeringen utnevner leder. Det er Sveriges allmennvitenskapelige forskningsråd og har som oppgave å støtte fremragende forskning på alle fagområder med et årlig budsjett på mer enn SEK 8 mrd, hvorav fri forskning utgjør den største andelen. I 2021 utgjorde kategorien prosjektsøknader 70 % av alle søknader til Vetenskapsrådet og 60 % av utbetalte midler. Styret består av ni medlemmer – seks utpekes av universiteter og høyskoler mens regjeringen utpeker 3 medlemmer. Vetenskapsrådet mottar om lag 6000 søknader årlig, og har en tilslagsprosent på 17%. Vetenskapsrådet er den eneste svenske finansiøren som finansierer forskning innen alle disipliner. Søkere er i hovedsak fra universitets- og høyskolesektor, samt enkelte forskningsinstitutter.
2. Forskningsrådet för miljö, areella näringer och samhällsbyggande (FORMAS) støtter grunnforskning og anvendt forskning på områdene som inngår i navnet. I 2021 fordelte FORMAS ca. SEK 1,7 mrd. FORMAS får årlige tildelingsbrev fra Miljödepartementet og Näringsdepartementet. Styret består av 13 medlemmer – syv utpekes av universiteter og høyskoler, mens regjeringen utpeker 6 medlemmer (inklusive leder).
3. Forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och välfärd (FORTE) ligger under Socialdepartementet og støtter forskning knyttet til arbeidsmarked, folkehelse, velferd og sosiale forhold. SEK 785 mill. ble fordelt i 2016. Styret består av 13 medlemmer – syv utpekes av universiteter og høyskoler mens regjeringen utpeker 5 medlemmer (inklusive leder).
4. Sveriges innovationsmyndighet (Vinnova) ligger under Näringsdepartementet og støtter behovsdrevet forskning innenfor teknologi, transport, kommunikasjon og arbeidsliv. SEK 3,4 mrd. ble fordelt i 2021. Styret består av 7, hvorav 3 er utnevnt av regjeringen.
5. Statens energimyndighet er en etat under Miljödepartementet som støtter forskning for fornybar energi. Fordeler ca. SEK 1,2 mrd per år.
6. Riksbankens jubileumsfond støtter humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Fondet deler ut i størrelsesorden SEK 500 mill. per år.

Statlig finansiering av forskning i Danmark i form av konkurranseutsatte midler forvaltes i hovedsak av tre organer:

1. Danmarks Grundforskningsfond ble opprettet i 1991 som et uavhengig fond med mål om å styrke dansk forskning innenfor alle fagområder. Fondets kapital per i dag betyr at det kan deles ut midler fram til 2036. Fondet er uavhengig og skal styrke den beste forskningen i Danmark. Fondet har to virkemidler: 1) Centers of Excellence (fondets primære virkemiddel med støtte til sentre i opptil 10 år til forskning på høyt internasjonalt nivå), og 2) Niels Bohr Professorer med formål om å rekruttere ledende internasjonale forskere. Fondet kan i snitt fordele 400 mill. DKK årlig. Styret består av nasjonale og internasjonale akademikere.
2. Danmarks Innovationsfond Er et uavhengig organ innenfor statlig forvaltning som finansieres gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Fondet gir tilskudd til kunnskaps- og teknologiutvikling, med mål om å styrke økonomisk vekst og sysselsetting i Danmark. Fondet skal særlig støtte tiltak som kan løse konkrete samfunnsutfordringer og øke forskning og innovasjon. Fondet skal gi tilskudd til strategisk og utfordringsdrevet forskning, teknologiutvikling og innovasjon. Innovationsfondens samlede bevilgning på investeringsbudsjettet var 1,880 mrd. DKK i 2021. Styret består av rep. fra næringsliv og off. innovasjonsvirkemidler.
3. Danmarks Frie Forskningsfond Er et uavhengig organ innenfor den statlige forvaltning med mål om å styrke kvaliteten på dansk forskning gjennom tilskudd til konkrete forskningsaktiviteter basert på forskernes egne initiativer, altså til den frie, forskerinitierte forskningen. Årlig mellom 400-500 bevilgninger til forskningsprosjekter for et samlet beløp på 1,5 milliarder DKK. Styret består av danske akademikere.

Oppsummert: Sverige og Danmark har valgt flere forskningsråd og en mye tydeligere involvering av UH-sektoren i styringen disse.

Fond og stiftelser

Vi er veldige glade for å kunne motta betydelig støtte fra private donorer. Kreftforeningen med mange små givere utgjør den største med ca. 270 millioner. Trond Mohn stiftelsen donerer ca. 100 millioner, Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ca. 70 millioner og Kavlifondet ca. 30 millioner. Inntil nylig bidro Olav Thon stiftelsen med ca. 50 millioner.

Også her er tallene større i Sverige og Danmark. I Sverige støttet fem stiftelser med utgangspunkt i lønnstakerfondene som ble etablert på 1990-tallet, svensk forskning med til sammen ca. SEK 1,6 mrd. i 2021. Samtidig har de private Wallenberg-stiftelsene delt ut ca. SEK 11 mrd. til svensk forskning og høyere utdanning i perioden 2017-2021. Cancerfonden (tilsvarende Kreftforeningen i Norge) delte ut SEK 851 mill. i 2021.

Også i Danmark er fondene store. De tre største fondene i 2021 var Novo med ca. DKK 4 mrd., Velux med ca. DKK 1,5 mrd og Lundbek ca. DKK 0,5/0,6 mrd.

Fondene bidrar stort, men gir også utfordringer. Balansen mellom basis og ekstern finansiering er et tema som i de senere årene har vært diskutert i Danmark. Det har vært en beskjeden vekst i offentlige bevilgninger siste ti år (3 % siden 2011). Samtidig har det vært en betydelig vekst i ekstern finansiering 31 % siden 2011), spesielt gjennom private forskningsfond. En slik situasjon kan bli vanskelig, fordi eksterne midler krever betydelig medfinansiering.

I den norske debatten tas det ofte for gitt at givere vil være opptatt av bestemte tematiske områder eller sykdommer. Det er ikke en entydig erfaring fra Danmark og Sverige. Villum fonden under Velux-paraplyen deler ut en halv milliard årlig til teknisk naturvitenskapelig forskning og som de sier på egen hjemmeside «At støtte fremragende teknisk og naturvidenskabelig forskning med afsæt i de idéer, forskerne selv er allermest optaget af. Dét er VILLUM FONDENs ambition.» Knut og Alice Wallenbergs Stiftelse er ikke snauere. Boken som oppsummerer deres første 100 år som Stiftelse er en hyllning til grunnforskningen og oppsummerer selv med «100 år av stöd til excellent svensk forskning och utbildning.»

Oppsummert: Sverige og Danmark har en helt annen tradisjon for private fond og stiftelser. Disse har vært viktige for utviklingen av fremragende forskning i begge land.