Forrige uke slapp NOKUT de årlige resultatene fra Studiebarometeret, den nasjonale undersøkelsen hvor studentene blir spurt om hvor fornøyd de er med studieprogrammene og læringsmiljøet de er en del av. Mange resultater er stabile fra år til år, og det er hovedbildet også i år. De fleste studentene ved UiO, 73 prosent for å være helt nøyaktig, er fornøyd med studieprogrammet de går på. Våre studenter er også mer fornøyd enn landsgjennomsnittet- se mer her: Resultatene fra Studiebarometeret 2022 er klare - Universitetet i Oslo (uio.no)
Maksimere læring
Det at studentene er fornøyd, eller «tilfredse» som de blir spurt om i Studiebarometeret, er imidlertid ikke enkelt å fortolke. «Tilfredshet» er et begrep som sannsynligvis skjuler mange underliggende dimensjoner knyttet til faglig kvalitet, sosialt og fysisk læringsmiljø, opplevd livskvalitet, økonomisk situasjon og mental helse for å nevne noe. Noe av dette har UiO påvirkning på, andre forhold kan vi gjøre mindre med. Begrepet tilfredshet kan også ta oppmerksomhet bort fra UiOs overordnede samfunnsoppdrag som er å bidra til å maksimere studentenes læring og utvikling i et bredere samfunnsperspektiv. Et viktig poeng her er selvsagt at studentenes grad av fornøydhet ikke alltid trenger å være koplet til deres læring.
Mangfold av ambisjoner
Samtidig vet vi også at mange av UiOs studenter har sterke faglige interesser, og er interessert i de fagene UiO tilbyr. Vi kan lese ut av underlagsmaterialet at vårestudenter er godt fornøyd med undervisning, og de tilbakemeldingene og den veiledningen de mottar. Samtidig er UiOs studenter mindre fornøyde med opplevd arbeidslivsrelevans, og vi scorer gjennomsnittlig på faglig og sosialt miljø. Studentenes faglige motivasjon er samtidig blitt noe bedre etter pandemien, men i et tiårsperspektiv så har denne motivasjonen sunket. Alle disse svarene er gjennomsnittsscore som skjuler det store mangfoldet av ambisjoner, forventninger, forutsetninger, innsats og resultater som er knyttet til den enkelte student. Dette mangfoldet har sannsynlig økt over tid som et resultat av at det er flere studenter som rekrutteres inn i høyere utdanning. «Gjennomsnittsstudenten» som blir portrettert gjennom Studiebarometeret finnes det derfor neppe så mange av.
Større fleksibilitet
Den satsingen som UiO de seneste årene har igangsatt på utdanningsfeltet gjenspeiler behovet for mangfold. Vi ønsker å styrke fleksibilitet i studieoppbygning og i studieløpet. Å organisere oss for fleksibilitet betyr imidlertid paradoksalt nok at vi kanskje må styrke standardiseringen på noen felter. Ikke minst trenger vi å forbedre vårt kunnskapsgrunnlag om studentene og deres individuelle læringsløp. Her trenger vi data og analyser som Studiebarometeret i dag ikke kan tilby. Klarer vi å hjelpe studentene til å navigere gjennom de mange utfordringer som studentene i dag utvilsomt møter, kan vi imidlertid bidra til noe som er viktigere enn deres tilfredshet, nemlig deres egen motivasjon for studiene, fagene og for egen læring. Da kan vi kanskje også bidra til å redusere en del av det store frafallet som vi i dag har i høyere utdanning.
