Sterkere kunnskapsbroer mellom Afrika og Europa

Da jeg ble rektor i 2017 vår åpen vitenskap og bærekraft store temaer i Norge og globalt. Syv år senere er det helt andre temaer som preger kunnskapspolitikken; eksportkontroll, dual use og geopolitikk ikke minst. Vi kan likevel ikke la det redusere kraften i vårt internasjonale samarbeid. De globale utfordringene er nettopp globale og kan kun løses globalt - gjennom forpliktende samarbeid.

Bildet kan inneholde: mikrofon, anlegg, verden, frakk, rød.

Fra African Centres of Excellence International Partnership Workshop. Building on the AU-EU Innovation Agenda. Arrangert av Verdensbanken med flere.

If you want to go fast, go alone, if you want to go far, go together

Dette afrikanske ordtaket ble stadig brukt denne uken, da jeg som styreleder i The Guild møtte ledere for omkring 50 afrikanske universiteter, og forskere som representerte de fleste av ca 80 African Centres of Excellence (ACEs) finansiert av Verdensbanken siden 2014. Jeg var invitert til møtet for å reflektere rundt hva slike sentere for fremragende forskning kan bety for et nasjonalt forskningssystem, og for å dele tanker om hvordan vi kan bygge flere, sterkere og mer  bærekraftige kunnskapsbroer mellom Afrika og Europa.

SFFer i Norge

Sentere for fremragende forskning har vært på plass lenge i Europa; i Tyskland, i Danmark mm og også i Norge. Mitt budskap var at disse har tjent oss svært godt. I Norge kjent som SFF-ordningen. Evalueringen av vår nasjonale SFF-ordning i 2020 var tydelig, og en hovedkonklusjon var at ordningen er det viktigste tiltaket de siste tiårene for å heve kvaliteten på norsk forskning. Det hele startet i 2003 og svarte på utfordringer påpekt gjennom internasjonale fagevalueringer. Norsk forskning hadde en kvalitetsutfordring og daværende minister Gudmund Hernes spurte retorisk, og godt, om det var lov å ha ambisjoner for norsk forskning.

Siden den gang har vi hatt fem generasjoner av SFF-sentere. Langsiktighet (10 år), fri kvalitetsbasert konkurranse, forutsigbarhet og institusjonelt eierskapet er viktige forutsetninger for suksessen. Effekten oppnådd handler om langt mer enn forskningen som er produsert og kandidatene som er utdannet. Ordningen har i betydelig grad endret forskningssystemet vårt og våre universiteter. Den har gjort noe med vår kollektive mentalitet og kultur. Ikke minst har vår evne til å prioritere blitt langt bedre.

CoREs

Mange av de samme prinsippene er lagt til grunn når vi nå argumenterer for en annen modus-operandi for samarbeid mellom afrikanske og europeiske universiteter. Vi trenger langsiktige likeverdige partnerskap basert på kvalitet og institusjonelt eierskap. De 20 Africa-Europe Cluster of Research Excellence (CoREs) etablert mellom African Research Universities Alliance (ARUA) og The Guild er basert nettopp på dette. De involverer minst tre universiteter i tre afrikanske land, og tilsvarende i Europa. Samtidig er de forankret i Afrikas Agenda 2063 og i de tematiske områdene definert i AU-EU innovation agenda; det handler om helse, fornybar energi, klima og det handler om bærekraftige entreprenørielle samfunn. 250 forskere er akrivt engasjert i mer enn 100 institusjoner i over 60 land og sentrene har et 10 års perspektiv garantert av institusjonene involvert. Mastercard Foundation´s donasjon av flere tusen phd-stillinger til ARUAs medlemsuniversiteter vil bidra betydelig i den videre utviklingen.

Lokale økosystemer

Hvordan kan vi så kople nasjonale europeiske senterordninger, våre ARUA-The Guild CoREs og de afrikanske ACEs? Det gjenstår å se. Det var svært interessant å høre mine afrikanske rektor-kollegaer reflektere rundt sine ACEs og The AU-EU innovation agenda.

Generalsekretæren i Association of African Universities, Prof. Olusola Oyewole, viste til at deres ACEs har transformert den afrikanske UH-sektoren og gitt kraft til en ny generasjon av forskere. Den sosiøkonomiske effekten er betydelig. Det sagt ble bærekraften til ACE-senterene et stort tema i diskusjonene. Innfasing av sentere i ordinær struktur er krevende ved UiO. Problemstillingen er åpenbart langt vanskeligere ved institusjoner med betydelig mindre ressurser. Det er likevel en sentral problemstilling for å sikre bærekraft.

Det er videre stor enighet om at samarbeidet mellom afrikanske universiteter i betydelige grad må utvikles videre. Det har på en måte vært for enkelt å se mot Europa, Kina og USA for partnerskap. Afrika må ta den plassen de skal ha i det globale kunnskapssystemet, men de må gjøre det selv og da er interafrikansk samarbeid helt avgjørende. Kontinentalt samarbeid hindrer selvsagt ikke samarbeid med aktører utenfor Afrika. Det må utvikles videre, og også her må afrikanske universiteter i større grad ta plass i førersetet. Lokal kontekst og lokalt eierskap er viktig.

Velfungerende økosystemer med moderne infrastruktur og karrieremuligheter var det tredje store temaet. Disse må utvikles for å få full effekt av arbeidet med blant annet ulike clustere. Hjerneflukt, manglende infrastruktur og karrieremuligheter innen forskning, balansen mellom mastergrader, phder og post docs er viktig. Samtidig er det mange virkeligheter på dette enorme kontinentet.

Likevel var et gjennomgangstema og tone på konferansen nettopp verdien av samarbeid, oppsummert under det afrikanske ordtaket «if you want to go fast, go alone, if you want to go far, go together.»

Av Svein Stølen
Publisert 11. mai 2024 19:18 - Sist endret 13. mai 2024 13:32
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO