UiOs ledelse ser med stor bekymring på krigen og konsekvensene av den, og har, blant annet, tydelig fordømt brudd på folkeretten. Samtidig forsvarer vi ytringsfriheten, og ønsker saklig debatt og meningsutveksling velkommen. Alle som har sitt virke ved universitetet som ansatt eller student, kan og skal få mene hva de vil. De skal også kunne tørre å heve røsten og si hva de mener - uten frykt.
Vi har nå mottatt en søknad om, og gitt tillatelse til at studentforeningen Studenter for Palestina får holde en demonstrasjon og sette opp telt på et avgrenset område nedenfor Villa Eika på Blindern. Studentene har i første omgang søkt om å få være der i 14 dager fra ca 1. mai. Markeringen er åpen for studenter.
Vi er som universitet opptatt av å gi plass for ytringer og demonstrasjoner, samtidig som vi sikrer et godt lærings- og arbeidsmiljø ved universitetet. Vi vil ha tett og løpende dialog med arrangøren om det praktiske ved gjennomføringen.
Det er viktig at vi evner å gjøre dette på en god måte. Ved UiO er det generell enighet om at ansatte og studenter skal tåle å bli eksponert for, og diskutere alle slags meninger, teorier og ideer, også de man selv er dypt uenig i. I mange forskjellige fora søker universitetet å bidra til å styrke evnen til å stå i uenighet og finne løsninger, og det jobbes systematisk med å inkludere ansatte og studentene i krevende spørsmål og i vanskelige diskusjoner. Vi har i Norge en god ytringskultur og ytringsfriheten står sterkt. Ved Universitet i Oslo må vi gjøre alt vi kan for ta vare på dette; også når ytringsfriheten oppleves som krevende fordi man ikke er enig i det som blir ytret.
Styret ved Universitetet i Oslo vil forøvrig på sitt neste møte, 14. mai, diskutere to saker knyttet til krigen i Gaza mellom Israel og Hamas og studentenes krav. En sak om akademisk boikott av Israel, og en sak om hva UiO gjør, og ytterligere kan bidra med, for å hjelpe palestinske forskere og studenter som er rammet. Vi mener UiO og norske og europeiske universiteter kan og må gjøre mer for flyktninger og fordrevne generelt, og vi har nylig etterlyst en sterkere politiske vilje for å få dette til.
