En ny studie viser at flere enn åtte av ti av jordas befolkning har blitt rammet av værhendelser. Et vær som har blitt mer ekstremt på grunn av menneskeskapte klimaforandringer. De fleste av oss forbinder ekstremvær med store katastrofer som flom og orkan. Men dette påvirker oss også på mange andre måter.
For å snakke om mulige løsninger inviterte vi Kristian Rødland fra Folkehelseinstituttet og UiO, og Vebjørn Bakken, direktør ved UiO Energi. Programleder er Thomas Olafsen.
Utnyttelsen av naturressurser er en stor helseutfordring
Menneskets utnyttelse av naturressurser har vært en formidabel suksess. Det har løftet mange ut av fattigdom og gitt dem bedre helse og levekår generelt. Paradokset er at utnyttelsen av naturressurser er i ferd med å bli vår største helseutfordring.
Årsaken er menneskeskapte klimaendringer, luftforurensning, mangel på rent vann og alle de tingene det fører med seg.
– Mange initiativ er tatt de siste årene. Det seneste er debatten rundt planetary health, som anerkjenner hvordan vi har det og hvordan det avhenger av naturen rundt oss, sa Kristian Rødland under opptaket av episoden.
– WHO og andre store organisasjoner har satt klimaendringer på topp over trusler mot menneskeheten i mange år allerede.
Vi må se helheten og ikke fokusere på ett problem
De menneskeskapte endringene er knyttet til klimagasser, som igjen er knyttet til energibruk. ¾ av klimagassutslippene er knyttet til energiproduksjon, som går til elektrisitet, varme, transport og til industri.
– Vi klarer i dag mer å se helheten og fokuserer ikke på ett problem, løser det, men dermed også introduserer nye problemer. Skal vi gjøre noe med klimaendringene kan vi ikke gjøre det på en måte som ødelegger for mangfoldet i naturen eller folks helse, sa Vebjørn Bakken.
Rødland påpekte at vi må justere måten vi tenker på:
– Når det gjelder de store problemene må vi tenke på en annen måte og se hvordan faktorene påvirker hverandre. Torsken i Oslofjorden blir borte. Årsakene er ikke kun enkel forurensning men også avrenning fra jordbruket, endring av temperaturen, som endrer nedbørsmønsteret og så videre.
FNs bærekraftmål er illustrerer kompleksiteten i utfordringene
Bærekraftsmålene er et fint verktøy som illustrerer kompleksiteten i hvordan ting henger sammen. De skal ikke løses en og en, men hvordan alt skal løses samtidig. Ett mål kan ikke gå ut over de andre. De kan også stå litt i motsetning til hverandre.
– Energi går inn under alle punktene og tilgang til ren energi er helt avgjørende. De rene energiformene, som vann, vind og sol er også best i helsesammenheng, sa Bakken.
Vi trenger et fellesløft
Store kriser har bare gitt en liten knekk i energiforbruket, vi har ikke det store håpet om at den skal gå ned.
– Vi så en nedgang i fjor, men forbruket spretter nå opp igjen, sa Bakken. Det er jo morsommere å kjøpe seg elbil enn ved å kjøpe bedre isolasjon til loftet. Da bruker vi mindre energi, både privat og offentlig, så kan denne energien brukes til andre ting, mer fornuftige ting.
Det er ofte lettere å gjøre investeringer i ny, fornybar energi enn ved energieffektivisering.
– En bensinbil bruker fire ganger så mye energi. Selv om elbiler har større klimaavtrykk under produksjon, er besparingen større ved bruk.
– Her er det også gjenbrukspotensiale, fortsatte Bakken. Når et bilbatteri begynner å gå tomt har det gjenbrukspotensiale. Bislett stadion drives av en haug med bilbatterier som lades opp av solceller. Eller de kan gjenbrukes i nye batterier. Men vi vil ha behov for stadig flere batterier, slik at resirkulering vil ikke være nok i seg selv. Vi må også produsere et større volum.
Grønt helsevesen er et initiativ i dag, mellom helse og energi. Helsesektoren er en betydelig bidragsyter til utslipp i Norge, 4-5 %.
– Helsesektoren er også en gruppe folk har stor tiltro til, slik at det er viktig at helsesektoren også setter fokus på problematikken, sa Rødland.
Lancets countdown
Det medisinske tidsskriftet The Lancets countdown kobler sammen helse, miljø og klima. De overvåker forskjellige indikatorer.
– Det går ikke fort nok, og ikke rett vei. Men det gir en helhetlig forståelse. Nedtellingen er t resultat av The Lancets Planetary Health Commission. De kommer med ny status hvert år, på ca 40 forskjellige parametere, avsluttet Vebjørn Bakken.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.