– Mangeltilstanden er begjærets mor.
Det slår psykolog Sissel Gran fast og utdyper:
– Begjæret tirres ofte av hindring, av det som er litt uoppnåelig, fremmed, spennende og kanskje litt farlig.
Gjennom sin lange karriere som parterapeut har Gran sett hvordan dette gjør kjærlighetslivet vanskelig for det moderne mennesket.
– Vi er lystsøkende av natur, og noen ganger kolliderer lidenskapen og begjæret med kjærligheten og behovet for det trygge. Det ser vi når folk kommer til terapeuten; det er blitt en konflikt i parforholdet, og de lurer på hvordan de kan få opp gnisten igjen.
Middelalderens munker begjærte gud
I podkasten Universitetsplassen diskuterer Sissel Gran begjær og romantisk kjærlighet med idéhistoriker Line Cecilie Engh, som har studert hva disse begrepene betydde i middelalderen.
Engh tror alle som søker kjærlighet i dag kunne hatt noe å lære av middelalderens munker.
– Munkene erkjente også at begjær er mangel. I det du får det du begjærer, så opphører det. Og slik fortsetter du, inntil, hvis menneskelivet hadde vært langt nok, du kommer opp til det øverste, som er gud.
– Men ifølge munkene kunne man derfor jobbe for å styre begjæret bort fra det kroppslige og flyktige, mot gud, forteller hun.
Romantisk kjærlighet er en oppfinnelse fra middelalderen
«Middelaldersk» kan ofte assosieres til overtro, tvang og kvinneundertrykking – i motsetning til moderne rasjonalitet og frihet. Men det var i denne perioden romantisk kjærlighet så og si ble oppfunnet.
– På 1100-tallet skrev trubadurene om ulykkelig kjærlighet, mens munker og nonner sitter i klostrene og fordyper seg i Salomos høysang, et stykke svært erotisk poesi fra Bibelen. De utvikler datidens kjærlighetsmystikk.
Og så overtar kirken ekteskapet.
– Kirken bestemmer hva som er et gyldig ekteskap og avgjør at alt annet enn de to, hun og han, er likegyldig og det er bare deres gjensidige samtykke som gjelder.
Dette er symbolsk for kjærligheten mellom Kristus og kirken, men det legger grunnlaget for dagens romantiske ideal. Engh peker på ideen om den ekte, uselviske kjærligheten som helt sentral for den romantiske kjærligheten.
– Kjærligheten skal fullbyrde deg. Det er en religiøs ramme da det handler om frelse, men i dag har vi tatt ut religionen. Og når det i vår kultur blir sett ned på om du gifter deg med noen fordi det er hensiktsmessig, er det fordi den ekte kjærligheten skal være ren – du skal elske den ene personen for dens egen skyld.
Middelalderske idealer gjennomsyrer det moderne
Sissel Gran mener de romantiske idealene fra middelalderen gjennomsyrer samfunnet i dag. Den uselviske kjærligheten mener hun er mest fremtredende i forelskelsesfasen.
– Da er det jo ikke den ting du ikke vil gjøre. Du blir med på fisketur selv om du ikke kan fordra det, du blir med hjem til foreldrene hans og sitter der og trøkker, du sover i en snøhule selv om du er en frysepinne.
Men den romantiske ideen kan også komme i veien for mange, ifølge psykologen.
– Mange unge venter på at det skal single fra taket. At du skal få et tegn på at nå er den rette kommet inn døra på Kaffebrenneriet, og hvis du ikke får det tegnet så er det feil. Kanskje man gir mulige kandidater litt få sjanser?
Gran tror datingapper som Tinder kan gjøre at valgfriheten blir for stor.
– Kanskje det var mer spennende før?
Hør Sissel Gran og Line Cecilie Engh diskutere de middelalderske idealene for romantisk kjærlighet, og hvordan forestillinger om romantikk og begjær gleder og plager mennesker i dag. Programleder er Mari Lilleslåtten.
Les også:
- Line Cecilie Engh skriver i tidsskriftet Minerva: Romantisk kjærlighet – en oppfinnelse fra middelalderen
- Sissel Grans gir noen smakebiter fra sin nye bok Men størst av alt er begjæret i essayet «Luremus» og «horene»? Er dette lyden av vår tids opprør?
- Anders Winroth forteller om Gratian, kirkerettens far, som samlet lovene om at samtykke skulle være grunnlaget for ekteskapet: Da Adam skyldte på Eva ble grunnlaget for dagens rettssystem lagt.
Hør flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
- Hvor kommer grammatikken fra? For å finne svaret må språkforskere lære seg flere av verdens 7000 språk. Lingvist Åshild Næss og forfatter Erika Fatland kan flere enn de fleste – hør dem i episode 28.
- Hva har pandemien gjort med vår opplevelse av tid? Hør Camilla Stoltenberg og Helge Jordheim i episode 24 - Hva gjør koronapandemien med vår opplevelse av tid?