Tidligere i høst ga FNs klimapanel kode rød for menneskeheten. Generalsekretær Antonio Gueterres slo full alarm: «Bevisene er uomtvistelige: klimagassutslipp fra forbrenning av fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og setter milliarder av mennesker i umiddelbar fare,» var beskjeden.
Nå i november arrangeres klimatoppmøtet i Glasgow.
- Det haster å kutte klimagassutslippene, om vi skal klare å nå de målene som verden har blitt enige om i Paris-avtalen. Målet er å begrense temperaturstigningen til godt under to grader og aller helst holde den ned til en og en halv grad i forhold til førindustrielt nivå, sier Bård Lahn. Han er forsker ved Cicero og med bakgrunn i miljøbevegelsen, der han har fulgt klimaforhandlingene i en årrekke.
Både Bård Lahn og Karine Nyborg, som er økonomiprofessor ved UiO med klimaspørsmål som fagfelt, understreker at drastiske tiltak må til for å nå målene.
- Vi har vært klar over alvoret i situasjonen i flere tiår. Men siden det har gått så sakte å komme i gang med målene, haster det mer og mer, understreker de to.
I denne podkasten fra Universitetsplassen diskuterer Karine Nyborg og Bård Lahn blant annet klimaavtaler, hva som hindrer handling, Norges rolle som oljenasjon, hva som står på spill, forskningens rolle og forventinger til klimatoppmøtet i Glasgow.
Lytt til podkasten:
Hovedlinjene i norsk klimapolitikk har lenge, ifølge Bård Lahn, vært tilpasset at Norge både ønsker å være et foregangsland i klima- og miljøpolitikken – kombinert med å være en stor oljeprodusent.
Norge har vært støttespiller for klimapolitikken som lå til grunn for Kyoto-avtalen, som var FN-avtalen fra 1997. Alle rike land hadde et tallfestet mål om å kutte utslipp, men de kunne handle utslippskutt med hverandre – såkalt kvotehandel.
- Norge har vært en sterk pådriver for dette, ut fra en logikk om at dette var kostnadseffektivt globalt - og også ville gå minst ut over verdien av norsk oljeproduksjon. Man kunne legge vekt på forbruket av fossil energi, ikke produksjonen, forklarer Lahn.
Produksjon og forbruk sett adskilt
I Norge var, ifølge både Nyborg og Lahn, klimadebatten og debatten om oljepolitikk lenge atskilt– også innen forskningen.
- Dette kan ha sammenheng med at inntil Paris-avtalen ble vedtatt i 2015, håpet vi alle at vi skulle få stadig bedre varianter av Kyoto-avtalen. Men Paris-avtalen er helt annerledes. Man har ikke etablert noen felles enighet om hvem som skal få lov å slippe ut hva. Paris-avtalen innebærer - litt forenklet - at alle land kan komme med de bidragene de selv ønsker. Dermed kan de som ikke vil, slippe å forplikte seg i særlig grad, sier Nyborg.
Hun mener at Paris-avtalen ble en vekker for forskningsmiljøene om for alvor å se på produksjonssiden.
To tiltak som motvirker hverandre
- Noen land har en aktiv klimapolitikk, andre har det ikke. Dersom noen land kutter oljeforbruket sitt, blir det i første omgang en overflod av olje på verdensmarkedet. Da faller oljeprisen. Det blir billigere å bruke olje for folk i land uten klimapolitikk - som dermed vil øke bruken. Det er det som kalles karbonlekkasje, forklarer Nyborg (Se kronikk i Aftenposten om temaet).
Hun fortsetter resonnementet:
- Om du begrenser tilbudet av olje, blir det i stedet knapphet på olje i verdensmarkedet. Da vil oljeprisen øke. Men om du kutter både etterspørsel og tilbud samtidig, vil de to tiltakene utligne hverandres effekt på prisene. Det ene gjør at prisene faller. Det andre gjør at prisene stiger. Så når du gjør begge deler, får du ikke denne lekkasjen. sier hun.
Dermed vil responsen fra markedet i landene uten klimapolitikk ikke undergrave politikken i de landene som faktisk forsøker å gjøre noe.
- Det er derfor det er viktig å angripe problemet fra to kanter på en gang, sier hun.
Bård Lahn understreker at dette er et økonomisk argument for å kombinere tiltak mot forbruket opp mot produksjonen av kull, olje og gass. Han forteller at andre aktører har lagt vekt på andre argumenter, som den politiske signaleffekten et kutt i oljeproduksjonen kan ha – uavhengig av den nøyaktige klimaeffekten oljekutt kan ha på kort sikt.
- Det er et problem at oljemarkedet er så stort og komplekst, så det kan være vanskelig å si hvordan tiltakene vil slå ut, understreker han.
Forventinger til toppmøtet i Glasgow
Karine Nyborg håper at spørsmålet om internasjonal koordinering av produksjonsbegrensninger etter hvert vil bli tema i klimatoppmøtene.
- Vi ser en større interesse for dette nå. Produksjonsbegrensninger vil endre hvem som vinner og taper på klimatiltak. Kanskje kan mindre klare fronter svekke lobbyismen mot klimapolitikk.
Bård Lahn synes det blir spennende å følge med på hvordan klimatiltakene vil spille seg ut i de ulike landene i tiden framover.
- Det blir viktig å følge med på fordelingseffekten av den klimapolitikken som skal gjennomføres i de enkelte landene. En nedtrapping av oljeproduksjon i for eksempel Norge er i bunn og grunn et fordelingsspørsmål. Så det er veldig konkrete og vanskelige fordelingsspørsmål, som det det skal bli interessant å følge med på framover, sier Bård Lahn.
Hør en mer inngående drøfting av klimapolitikk i Norge og i verden med Karine Nyborg og Bård Lahn i podkasten Universitetsplassen.
Programleder er Gro Lien Garbo
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Hør flere episoder: LIVE: Grønn morgen Norge, LIVE: Grønt diktatur, CO2-lagring som en økonomisk mulighet i Universitetsplassen – podkast fra UiO - Universitetet i Oslo