Konspirasjonsteorier florerer, også i Norge. Her hvor vi lever innenfor den nordiske modellen med et velfungerende demokrati, en god forvaltning, høy tillit til institusjonene og små forskjeller i samfunnet.
– Det er tankevekkende. Det er jo ikke bare i totalitære regimer med lav tillit til myndighetene der man kan skjønne at sånne ting kan florere, sier Cathrine Holst.
Hun leder prosjektet «Eksperters innflytelse i norsk politikk» ved Universitetet i Oslo, der hun blant annet studerer ekspertutvalgene og om de er verdige tilliten vår.
I podkasten Universitetsplassen har hun med seg det kritiske perspektivet til ekspertsystemet i Norge for å forklare hvordan konspirasjonsteorier henger sammen med folks tillit.
– Hvis folk har liten tillit til eksperter og institusjoner, vil man heller oppsøke andre kilder for å få kunnskap om hvordan ting henger sammen, forteller Holst. Å bygge tillit til de etablerte ekspertsystemene vil forebygge konspirasjonsteorier over tid, mener hun.
Utenforskap gir konspirasjonsteorier
Historiker Terje Emberland tror ikke det er mer konspirasjonsteorier i dag enn for eksempel under McCarthy-tiden i USA eller i Hitlers Tyskland. Men han påpeker at de raskt kan bevege seg fra en subkultur til å eksplodere, noe Qanon-tilhengerne som stormet kongressen er et eksempel på.
– Det er vanskelig å måle om det er noe som finnes konstant og som av og til manifesterer seg og blir brukt politisk, sier han i podkasten.
Emberland definerer begrepet «konspirasjon» som at noen i det skjulte har sammensverget seg for å oppnå et mål. Slik forskerne snakker om begrepet «konspirasjonsteorier», snakkes det om som en måte å se verden på som har visse kjennetegn og er en slags konspirasjonsmentalitet.
– Det er en forestilling om at det står noen bak alle onde hendelser og at ingenting er tilfeldig, forklarer Emberland.
Han presenterer også begrepet «konspirasjonssnakk» som ikke er presentasjon av ferdig teorier, men antydninger, hentydninger og spørsmål om hendelser.
– Du blir en slags medviter til noe. Det gir deg selv en status av at du har sett bak forhenget og skjønt hvordan det egentlig henger sammen, sier Emberland.
Selve drivkraften i konspirasjonsteoriene er mistillit til systemet på grunn av demokratisk underskudd eller en følelse av utenforskap.
– Folk kan oppleve at de har begrenset mulighet til å drive systemkritikk og dermed ha mistillit mot etablerte institusjoner – også i Norge, forteller Cathrine Holst.
Samtidig kan konspirasjonsteorier brukes aktivt for å undertrykke.
– I noen autoritære regimer benyttes konspirasjonsteorier aktivt for å legge en informasjonståke over en hendelse, for sånn å opprettholde makten. Det er en måte å oppløse alle kriterier for sannhet på, forklarer Emberland.
– Det er også et problem når myndigheter i autoritære land knebler legitim samfunnskritikk med anklager om at det er konspirasjonsteorier, sier han.
Avveiningen; ytringsfrihet og konspirasjonsteorier
Anine Kierulf, Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, ved Universitetet i Oslo vektlegger at en ytringsfrihet uten sensur og begrensing er nødvendig for å sikre en demokratisk utvikling. Men den gjør det også enklere å spre konspirasjonsteorier.
– Vi beskytter ytringsfriheten fordi den gir en demokratisk utvikling av ideer og tanker. Den kan også føre til mye dårlig, men i en avveining velger vi å slippe konspirasjonsteoriene fri fordi alternativet er dårligere, forklarer hun.
Og fordi det er så sentralt i ytringsfriheten å fremsette ideer for hvordan verden henger sammen, hjelper ikke grensene vi allerede har i bekjempelsen av konspirasjonsteoriene.
Etterrettelig kommunikasjon
Professor i sakprosa Johan Tønnesson ved Universitetet i Oslo ser på en likeverdig kommunikasjon mellom myndigheter og borgere som sentralt i å skape tillit og forebygge konspirasjonsteorier.
– Det finnes nok av eksempler på kommunikasjon mellom myndigheter og borgere som bryter sammen og ikke fungerer, og hvor det ikke bare er borgernes skyld, forteller Tønnesson.
I 2014 presenterte han en tanke om et etterrettelighetsregime som går ut på at man kan gå sammen i samfunnet om å dyrke et regime der vi har en oppriktighetskontrakt når vi snakker sammen, og at det som vi sier til hverandre skal tåle en undersøkelse.
– Etter Trump skjønte vi hva som skjer når dette regimet aktivt brytes ned og ikke hegnes om. Fordi dette er ikke noe som kommer av seg selv eller som vi kan skrive inn i lovene. Det er noe som må dyrkes hele tiden, forklarer han.
Kunnskap som avslører konspirasjonsteoriene
Skolen spiller også en rolle i bekjempelsen av konspirasjonsteorier, og i læreplanen fra 2018 er begrepet kritisk tenkning sentralt.
– Å lære hva som kjennetegner solid kunnskap, metoder og kilder er viktig. Men i tillegg må man ha kunnskap som samfunnskunnskap og historie, fordi det er på den måten elever og borgere lærer hvordan samfunnet faktisk fungerer, hva som har foregått og hvem som historisk sett har blitt påvirket av beslutningsprosesser, sier Holst.
– Da blir det kanskje litt lettere å sammenligne å avsløre konspirasjonsteorier med det man har lært og dermed avsløre dem.
Men man skal være forsiktig med å fordumme folk som tror på alternative forklaringer, mener forskerne, som heller tror på å normalisere årsakene til konspirasjonstenkning.
Terje Emberland mener det er allmennmenneskelig å tro på konspirasjonsteorier.
– Alle har tendenser til å lage strukturer og sammenhenger mellom ting som kan oppleves som truende, sier han.
For å forebygge konspirasjonsteoriene tror Emberland på å ta tak i ungdom når de begynner å interessere seg for konspirasjonsteorier. Viljen mange viser til å kritisere systemet og avsløre makt er positivt og bør ivaretas. Men man kan være systemkritisk på andre måter enn å fremme konspirasjonsteorier.
– Det er mye mer spennende å avsløre konspirasjonsteoriene og vise hva som er galt med dem enn å forfekte dem.
Episodens innhold
- Terje Emberland forklarer hva konspirasjonsteorier er og hvorfor vi tror på konspirasjonsteorier.
- Forskerne diskuterer hva som får konspirasjonsteorier til å vokse frem og hva som motiverer konspirasjonstenkning.
- Anine Kierulf forklarer hvorfor man ikke bare kan begrense ytringsfriheten.
- Cathrine Holst forklarer viktigheten av å forebygge konspirasjonsteoriene ved å skape tillit til systemet.
- Forskerne diskuterer hvordan mistillit og utenforskap er motivasjon for konspirasjonsteorier. Og Johan Tønnesson gir eksempler på kommunikasjonssvikt mellom borgere og myndigheter i Norge.
- Forskerne kommer frem til at det er bedre å forebygge konspirasjonsteorier enn å motvirke dem.
- Hvordan forebygges konspirasjonsteorier?
- Johan Tønnesson vektlegger at kommunikasjonen mellom myndigheter og borgere må være likeverdig. Han forklarer oppriktighetskontrakten og viktigheten av noen felles sannhetskriterer som må hegnes om i samfunnet.
- Kritisk tenkning i skolen tas opp til diskusjon. Cathrine Holst mener samfunnskunnskap og historie er like viktige fag som kildekritikk i skolen.
- Forskerne forklarer hvorfor man ikke må fordumme folk som tror på konspirasjonsteorier.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.