Du husker kanskje naturfagundervisningen på skolen, selv? Kanskje du samlet blader, utførte eksperimenter og skrev hypoteser? Men hva lærte du egentlig? Bare ferdigheter – eller lærte du også et tankesett?
I podkasten «Universitetsplassen» har forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Hege Kaarstein, og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Samset, en samtale om naturfaget.
Hvilke konsekvenser det kan få at norske elever har lavere naturfaglig kompetanse sammenlignet med andre nordiske land? Hva inneholder naturfaget i dag, og hvilke tiltak kan styrke naturfagskompetansen?
─ Nødvendig å forstå naturfag for å løse klimautfordringene
Vi har mange ingeniører som har bidratt til store fremskritt i samfunnet vårt, så trenger vi andre å lære om naturfag? Er det egentlig så viktig?
─ Mange av våre fremskritt og hvordan vi har innrettet vår verden hviler på en naturfaglig forståelse og innovasjon, sier Bjørn Samset.
Han påpeker at vi står overfor mange store utfordringer der vi er nødt til å gjøre endringer, og det krever en forståelse av naturen. En av de største krisene vi står overfor nå er klimaendringene.
─ Norskfaget har en selvsagt plass i vår forståelse av oss selv og for å forstå samfunnet vårt i dag. Men gjelder det samme med naturfag? I likhet med matematikk blir kanskje faget mest presentert som et verktøy.
Naturfag er like viktig for kulturen vår og knyttet til samfunnsutviklingen som for eksempel norskfaget, understreker Samset.
Som eksempel trekker han frem at det å diskutere vindkraft krever mye kunnskap.
─ Mange av våre fremskritt og hvordan vi har innrettet vår verden hviler på en naturfaglig forståelse og innovasjon.
Norske elevers kompetanse i naturfag – langt bak andre nordiske land
Hvert fjerde år gjennomføres TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) i store deler av verden for å se hvordan det står til med elevenes ferdigheter i matematikk og naturfag.
─ Norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland.
På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, forteller forsker Hege Kaarstein.
Elever på barnetrinnet gjør det godt i både matematikk og naturfag.
En mulig forklaring er at rammebetingelsene for naturfag på ungdomstrinnet er annerledes, forklarer Kaarstein.
På barnetrinnet har vi i Norge omtrent like mange timer i naturfag som i de fleste andre land.
På ungdomstrinnet derimot er det i Norge satt av svært få timer til undervisning i naturfag. I tillegg undervises det som et integrert fag (dvs. inneholder fagdisiplinene biologi, kjemi, fysikk, geofag og teknologi), i motsetning til våre nordiske naboland som har separat undervisning i de ulike fagdisiplinene.
Les forskningssak om resultatene: Er naturfag i trøbbel? (uio.no)
Er faget glemt?
Hva tenker du om disse resultatene, Bjørn Samset?
─ Jeg lurer på om faget har blitt et offer for egen suksess. Vi har opplevd en fenomenal vekst i levestandard de siste hundre årene, og vi lever i dag i et samfunn som – i det store og hele – fungerer godt.
Jeg er bekymret for at vi tar den nødvendige naturforståelsen for gitt, og at vi ikke er bevisste nok på viktigheten av faget, understreker Samset.
Hvordan styrke naturfaget?
─ Læreren og lærerens kompetanse er essensiell, fremhever Kaarstein.
Gode og konkrete fysiske øvelser er også en god måte å få elevene mer engasjerte i naturfag.
Både Kaarstein og Samset er enige om at det de selv husker best fra naturfagundervisningen er de øvelsene hvordan verden fungerer, og ikke kun læreboka. Et aktuelt eksempel på det er skolehager, der elevene kan dyrke frem planter og vekster.
─ Et enkelt eksempel elevene kan lære mye av er taljer. La dem heise og senke tunge ting, oppfordrer Kaarstein.
Samset trekker frem Nysgjerrigper-konkurransen, der elever på 1.-7. trinn forsker på hva de vil og sender inn forskningsrapporten.
– Jeg har som del av juryen sett at de elevene som har gode og engasjerte lærere gjør det kjempebra i konkurransen, forteller klimaforskeren.
─ Vi skal fortsette å undersøke naturfagskompetansen til norske elever, og TIMSS 2023-undersøkelsen vil kunne antyde om de nye læreplanene har bidratt til å øke elevenes kompetanse, avslutter Kaarstein.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.