22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.
I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om høyreekstremisme. Hør Trine Eilertsen og Anna Grøndahl Larsen diskutere hvordan mediene har håndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.
22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett år etter terroren og reiste spørsmål om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert? Bør tiårsmarkeringen benyttes til å få fram mer av de menneskelige og politiske konsekvensene av terroren? Ja, mener professorene Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst.
Mens 22. juli-terroristen måtte streve med å få digital tilgang til høyreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag nærmest snuble over høyreekstreme aktører og voldelig tankegods - 24 timer i døgnet. Ofte er budskapet pakket inn i humor og ironi. Dette bekymrer forsker Cathrine Thorleifsson og journalist Harald Klungtveit, som tar for seg høyreekstremisme på nett i podkast-serien «10 år etter 22. juli» - Universitetsplassen.
10 år etter terroren på Utøya viser en stor studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke fått den hjelpen de trenger og burde hatt krav på.
At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya for 10 år siden, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker både for analytikere og forskere som nå følger terrortrusselen nøye, blant dem Siv Sørensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
– Mange unge kvier seg for å engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Selv fikk hun kommentarer om at det var synd at ikke hun også ble drept etter hun overlevde massakren på Utøya for ti år siden. Trusler og hets mot politikere har økt kraftig de siste årene, viser forskning, som professor og ekstremismeforsker Tore Bjørgo står bak.
Rett etter terroren 22. juli for ti år siden gikk «hele Norge» i rosetog. Mange opplevde at både nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen på lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, ifølge Anders Ravik Jupskås og Anne Talsnes.
