Norge er en kaffetørst nasjon. Nordmenn drikker faktisk nesten mest kaffe i verden, bare slått av Finland når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kaffe gjør oss opplagte på jobben og er vår fremste sosiale drikk.
Ville Norge simpelthen stoppe opp uten den svarte substansen?
Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig, begge fra Sosialantropologisk institutt, leder 
serien Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Tema for fjerde episode er kaffe. Barista og kaffeimportør Tim Wendelboe og sosialantropolog Runar Døving er gjester.
Døving er professor ved Høyskolen Kristiania og har forska på forbruksmønstre. Han mener nordmenn først og fremst får et sosialt problem om de ikke drikker kaffe.
- Vi har massevis av ord knytta til kaffe i det norske språk, ord for situasjoner hvor kaffe inngår som et obligatorisk element. De som liker kaffe tenker kanskje ikke så mye på det, men man blir invitert på kaffe hele tida. I offentlige sammenhenger er det kanskje greit å si nei takk til en kaffekopp, men i mindre, private sammenhenger kan det ikke å drikke kaffe være et reelt problem, sier Døving.
- I Norge trakter vi også vanligvis kaffen, da konsumerer vi mer. En espresso, som er vanligere i andre land, gir mindre mengde. Kaffetrakteren er ofte det mest sentrale stedet på en arbeidsplass, sier han.
Avholdsbevegelsens betydning
Den norske kirke og arbeiderbevegelsen må ikke undervurderes når det kommer til etableringa av norske kaffevaner, mener Tim Wendelboe.
- Alkoholforbruket i Norge var svært høyt før kaffen kom. Kirka starta med kirkekaffe, og det finnes jo ennå. Jeg er fra Bærums verk, og jeg husker vi blei fortalt at på jernverket blei arbeiderne betalt med alkohol, fordi da stakk de ikke av. Dette var tendenser arbeiderbevegelsen ville motkjempe og heller erstatte med kaffe, sier han.
En annen grunn til at vi drikker så mye kaffe i Norge, er ifølge Wendelboe et underskudd på dollar etter krigen.
- Vi bytta kaffe mot klippfisk med Brasil, så vi slapp unna den indonesiske kaffen som vi egentlig hadde råd til å kjøpe, sier han.
I dag er kaffe blitt helt sentral for det sosiale samspillet her på berget, ifølge Hylland Eriksen.
- Kaffe er en substans beskjeden nok til at vi kan dele den med fremmede. Det er uforpliktende å stikke og ta en kopp kaffe, sier han.
Del av moderniteten
Ei kaffebønne er kanskje liten, men den kan være et bilde på noe så stort som globalisering, ifølge Thomas Hylland Eriksen. Kaffe kommer opprinnelig fra Øst-Afrika: Etiopia, muligens Jemen på den andre siden av Rødehavet. Kaffe kom til Europa relativt seint, via Italia og Tyrkia. På 1600-tallet var det flere etablerte kaffehus som bare blei viktigere i løpet av 1700-tallet, hevder antropologen.
- De fikk en demokratisk funksjon. Folk kom sammen for å diskutere filosofi eller litteratur eller politiske spørsmål. Og det viktigste var at de var edru og klare i toppen. Tidlig var det også sånn at det befant seg aviser på disse stedene, sier han.
- Kaffehus har vært en siviliserende institusjon i europeisk historie, sier Hylland Eriksen.
Kvinnene fikk også ny arena med kaffehusenes inntog, ifølge Runar Døving.
- Kaffehusene har absolutt spilt en viktig rolle i likestillinga, sier han.
Koloniale mønstre
Både kakao og kaffe blei i følge Runar Døving etter hvert vikla inn i koloniale mønstre. De største kaffeprodusentene er i dag Brasil og Colombia. Nesten 40 prosent av kaffen vi importerer i Norge kommer fra Brasil.
- Varene ledsaga hverandre. Det blei seilt slaver over Atlanteren fra Afrika, og med skipene tilbake kom det bomull, tobakk, kaffe og sukker, sier Thomas Hylland Eriksen.
Runar Døving påpeker at presset for å øke konsum av sukker blei knytta til kakao og kaffe.
- Det er ikke sikkert det er en direkte sammenheng der, men at kolonialismen, trekanthandelen og slaveriet er en del av kaffehistorien er ganske klart, sier han.
Kaffesnobb
Ifølge Tim Wendelboe fungerer kaffehandel på kommersiell basis på bakgrunn av liknende premisser som i slavetida, hvor man skal betale minst mulig for best mulig vare. Som kaffeimportør kjøper Wendelboe kaffe fra etisk sertifiserte gårder som driver i liten skala i Latin-Amerika.
- Prisene på kommersiell kaffe settes på bakgrunn av tilbud og etterspørsel, på børsen. Den eneste som ikke får lov til å påvirke prisen, er bonden. Per dags dato er prisen for råkaffe den samme som på 1970-tallet. Det vil si at bonden har samme lønn som på 70-tallet, sier han.
- Konsekvensen av at det er så billig er at den colombianske farmeren aldri vil kunne komme til å kjøpe seg en bil, sjøl om han jobber tolv timer om dagen, seks dager i uka, sier Thomas Hylland Eriksen.
Han mener at en større kvalitetsbevissthet rundt kaffe vil føre til økt aksept for høyere priser, noe som igjen vil smitte over på produksjonsbetingelsene.
- Jeg er en kaffesnobb. Jeg kjøper dyr kaffe og maler den sjøl. Det er jeg stolt av, sier han.
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet, produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Hør flere episoder av Universitetsplassen
- Hvorfor har Sverige og Norge håndtert pandemien så ulikt? Hør sosiolog Cathrine Holst og statsviter Jostein Askim i episode 35.
- Bør vi snakke mer om det norske klassesamfunnet? Hør sosiolog Maren Toft i episode 36.