Den norske regjeringa lanserte tidligere i år en rusreform som skulle avkriminalisere brukerdoser på alt fra hasj til heroin, og psykedeliske stoffer som LSD og psilocybin – virkestoffet i fleinsopp. Sjøl om et flertall på Stortinget stemte imot forslaget, er det kommet bevegelse i store politiske isflak som har ligget fastfrosset siden president Richard Nixons «War on drugs» på slutten av 1960-tallet.
- Psykedelika har bidratt til å varme opp rusfeltet, sier Ståle Wig.
Sammen med Thomas Hylland Eriksen, også fra 
Sosialantropologisk institutt, leder Wig serien Små steder, store spørsmål, fra podkasten Universitetsplassen. Når sosiolog Willy Pedersen og sosialantropolog Anna Høifødt er gjester, står psykedeliske rusmidler på menyen.
Ifølge Pedersen er hele rusfeltet i endring, også på forskningsfronten. Ifølge sosiologen er resultatene lovende, særlig ved behandling av angst hos døende pasienter, tvangslidelser, depresjon og ruslidelser.
- Det er en veldig ekspansjon i feltet akkurat nå. Forskningsmiljøet ved det prestisjetunge Johns Hopkins University i USA har vært viktige pådrivere, ved siden av den amerikanske journalisten Michael Pollans bok How to Change Your Mind fra 2018, som lå på New York Times’ bestselgerliste i flere måneder, sier Pedersen.
Rusmiddelrenessanse
Men allerede på 1950-tallet var optimismen stor for de psykedeliske stoffenes terapeutiske virkninger. Psykedelika blei mye brukt i psykiatrien, også blant norske fagfolk, skriver Willy Pedersen i en artikkel publisert i Social History of Medicine.
- På Modum bad begynte man i 1961 med et omfattende regime med bruk av særlig LSD. Modum var et ganske tradisjonelt behandlingssted, men legene var i større grad opptatt av sjelesorg og åndelige aspekter enn på Gaustad sykehus eller Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen. Der blei om lag 2500 behandlinger med LSD gjennomført, sier Pedersen.
Han forteller at den vitenskapelige interesse for psykedelika blei innhenta av krigen mot narkotika, da strafferammene for narkotikaforbrytelser økte fra ingenting til 21 års fengsel.
- Det var en overgang fra den helsedominerte fase rundt psykedelika til det strafferettslige regimet vi kjenner i dag, og dermed et stemningsskifte i forskninga på psykedeliske rusmidler, sier han.
Gjenopptatt aktivitet på forskningsfronten
Det var i flere år stille om stoffene før forskere ved noen av de ledende amerikanske og britiske universitetene satte i gang nye studier på 1990-tallet. De siste årene har forskninga på psykedelika fått stor offentlig oppmerksomhet og spredd seg i høy hastighet.
Anna Høifødt fikk i 2019 Universitetet i Oslo sin Våg å vite-pris for sin masteroppgave i sosialantropologi om bruk av psykedelika blant forskjellige miljøer i Oslo. Høifødt er i dag styreleder for Norsk forening for psykedelisk vitenskap, hvor hun arbeider for å etablere et fagmiljø for forskning på psykedelika i Norge.
- Den kliniske forskninga er godt i gang, med blant annet ved enheten Psykforsk ved Sykehuset i Østfold. De ser på hvordan MDMA, som er virkestoffet i ecstasy, kan brukes i behandling av posttraumatisk stressyndrom. I tillegg er flere andre forskningsprosjekter under oppseiling i Norge, sier hun.
Grunnen til at de medisinske fagene går i bresjen for studier av psykedelika, er ifølge Høifødt potensialet som ligger i disse stoffene. Om psykedelika kan gjøre stor forskjell for enkelte pasienter med alvorlig depresjon og angstlidelser, er det vitenskapens samfunnsansvar å finne ut av hvordan og hvorfor, mener hun.
- På sin kant burde samfunnsvitenskapen se på de mer langsiktige spørsmålene: Hva er spiritualitet i den moderne verden og hvilken rolle spiller rusmidler i denne konteksten? Hvorfor er perspektivendringer så viktig for oss? Noe av grunnen til at disse stoffene kan hjelpe folk, er at psykedelika kan gi en mulighet til å se at virkeligheten kan være helt annerledes, sier Høifødt.
En bokseåpner
Willy Pedersen har gjennomført dybdeintervjuer med femti nordmenn som har brukt psykedelika. I en artikkel publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning, beskriver han forskningsfunnene.
- Typiske trekk ved en psykedelisk opplevelse er at verden rundt deg endres, farger blir sterkere, lydinntrykk forandrer seg. Ofte vil du kobles ut av tid og rom, og du flyttes inn i noe som mange oppfatter som eksistensens innerste, en kontakt med verdensaltet. For antropologer vil dette betegnes som mystiske erfaringer. Noe som ofte vil innebære at du forstår livet ditt og ser deg sjøl på en annen måte etterpå, sier Pedersen.
Thomas Hylland Eriksen sammenlikner psykedelika med en bokseåpner.
- Et verktøy for å nærme deg en erkjennelse av kosmos. Vi antropologer har forska mye på tradisjonelle folkeslag. Veldig mange av disse bruker psykedelika. Særlig i sjamanistiske ritualer blir psykedelika brukt som en åpning inn til andre verdener, sier han.
Nye miljøer
Psykedelika er ikke lenger bare en ulovlig vits, et fjernt minne om hippier og Jimi Hendrix og Woodstock, sier Ståle Wig i podkasten. De psykedeliske stoffene er i ferd med å dukke opp i andre fora, som ligger nærmere hovedstrømningene i kulturen.
Også utvalget i Willy Pedersens studie speiler en dreining i brukergruppene. Snittalderen på de femti deltakerne var slutten av tjueårene. Alle studerte eller sto i jobb, og søtti prosent hadde utdanning på universitets- og høyskolenivå. Mange brukte lang tid før første gangs bruk på å lese seg opp og forberede seg.
- Brukerne av psykedelika synes å ha lite til felles med brukere av andre illegale stoffer hva angår subkulturell stil og identitet, sier Pedersen.
- Men blant våre intervjuobjekter hadde mange også en gjennomgående opplevelse av å være litt utafor i oppveksten. Litt søkende personlighetstyper, som er åpne for nye erfaringer. Noen hadde vært innom små subkulturelle miljøer på ytre venstreside og radikale miljøvernskretser, sier han.
Kaldt vann i årene
Hvordan framtidas ruspolitikk vil se ut er fortsatt uklart. I podkasten mener Anna Høifødt at vi som samfunn snart må bestemme oss for hva vi egentlig synes om psykedeliske rusmidler.
- Hva slags rolle psykedelika vil ha, kommer an på om vi bestemmer oss for om friske mennesker skal få lov til å bli friskere. Eller om disse rusmidlene skal være forbeholdt medisinsk bruk. Det vil være en lang debatt, sier hun.
- Jeg håper vi lander snart et sted hvor det er greit å snakke mer åpent om dette, sier Høifødt.
På sin side stiller Willy Pedersen seg spørrende til om psykedeliske rusmidler vil medføre det terapeutiske gjennombruddet enkelte fagmiljøer ser for seg.
- Psykedelika kan være effektivt mot lidelser hvor hovedutfordringa at du har for mye kontroll, hvor det er for mye som bremser i deg. Men at psykedelika skal kunne redde folk fra alle mulige problemer, har jeg ikke så mye tro på, sier han.
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet, produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Hør flere episoder av Universitetsplassen
- Hvorfor har Sverige og Norge håndtert pandemien så ulikt? Hør sosiolog Cathrine Holst og statsviter Jostein Askim i episode 35.
- Stopper Norge opp uten kaffe? Hør sosialantropolog Runar Døving og barista Tim Wendelboe i episode Maren Toft i episode 38.