Data, tungregning og kunstig intelligens

PODKAST: Vi lagrer enorme mengder av verdifulle, og ikke fullt så verdifulle, data hver dag. Enorme regnestykker blir algoritmer som igjen kan redde liv eller hjelpe oss å forstå verden bedre. Men med så mye digitalisering har vi også fått en stor utfordring hvis vi skal få til det grønne skiftet.

Bildet av tre menn som ser inn i kamera. De står tett med armene på skuldrene til hverandre. 

Fra venstre: Morten Dæhlen, Dagfinn Bergsager og Gard Thomassen

Senterleder for dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap: Professor i informatikk Morten Dælen og leder for IT til forskning ved UiO: Gard Thomassen snakker om data, tungregning og kunstig intelligens og hvordan dette brukes i forskning i denne episoden av Universitetsplassen. 
 

Nyttige og unyttige data

– UiO har lagret nesten 30 petabyte med forskningsdata! 30 millioner gigabyte er på mange måter ufattelige mengder med data som forskere på UiO analyserer og gjør beregninger på i servere vi har på campus, sier Gard Thomassen.

Over hele verden samler vi alle inn enorme mengder data hver dag – både nyttige og unyttige data som film, bilder, tekst osv.

– Mange av disse dataene kan ikke brukes til noe, samtidig har vi nyttige data som vi kan bruke for eksempel til å forbedre behandling av syke, utvikle samfunnet og forstå klimautfordringene. Ved Universitetet i Oslo har vi mange verdifulle data, som helsedata fra journaler, registre og selvrapporterte data. Dette er data som både brukes i forskning og til å stille diagnoser eller gi tilbakemeldinger direkte til pasienter, sier Gard Thommassen.

Kunstig intelligens

Å kjøre algoritmer og beregninger på store datamengder, krever kraftige datamaskiner. UiO har flere «Supercomputere» med enorm datakraft som kan brukes til alt fra hjerteforskning til klimaforskning og språkforskning.

– «Supercomputere» kan lese gjennom millioner av artikler og se etter mønstre. Vi har for eksempel hatt forskningsprosjekter som har undersøkt politisk vinkling i alle artikler i alle amerikanske aviser de siste 100 år eller analysert data fra den arabiske våren, sier Thomassen.

Grønn datautfordring

Mye data gir oss mye ansvar og nye utfordringer.

–  Med så mye digitalisering og mengder med data får vi nye utfordringer, og vi må unngå et klasseskille mellom de som behersker teknologien og de som ikke henger med. I tillegg må teknologien være tilgjengelig på en sikker måte samtidig som vi må ta innover oss det grønne skiftet. Med mengden aktive data som hver og en av oss bruker når vi for eksempel er på sosiale medier, er ikke energibruken bærekraftig med tanke på klimautfordringene og klimagassavtrykk. Dette må vi finne løsninger på, og vi deltar i et arbeid i Europa der vi til høsten kommer med en rapport om hva kan gjøre, sier Dæhlen.

Lenker:
Tjenester for Sensitive Data – TSD
https://www.uio.no/tjenester/it/forskning/sensitiv/

Senter for data og beregningsvitenskap
https://www.uio.no/dscience/

 

Hør flere episoder av Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. 

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify

    Publisert 10. juni 2022 13:33 - Sist endret 8. aug. 2022 14:16