I et samspill
Hvordan fungerer lukt- og smakssansene våre?
– Det er i grunnen to adskilte sanser. De fungerer i to adskilte systemer, men i et veldig fint samspill, sier Bano Singh som er lukt- og smaksforsker ved Insitutt for klinisk odontologi, UiO.
Luktesansen hjelper å sanse miljøet rundt oss. Den hjelper oss med å reagere på farlige lukter som f. eks brann. Smakssansen fungerer som en slags dørvakt inn til kroppen. Den avgjør om maten vi skal spise er farlig eller ikke. Åtti prosent av det vi oppfatter som smak er egentlig lukt og formidles via luktecellen. Luktecellene er i nesen.
Smakene, søt, salt, surt og umami blir registrert i smakscellene på tungen. Lukt forekommer når duftmolekylene binder seg til luktcellene i nesen og stimulerer luktenerven i hjernen.
– Det er komplekst det som skjer i hjernen når man smaker eller lukter noe, sier nevropsykolog Mia Tuft ved Oslo universitetssykehus. Det som er interessant, er at det er en veldig stor del av hjernen som bli aktivert. Vi har faktisk 10 millioner luktesanseceller i hjernen.
Menneskekroppen er også konstruert slik at den reagerer raskere på farlige lukter enn gode.
Nobelpris
Men det er ikke bare korona som har gitt lukt- og smakssansene våre økt oppmerksomhet. I 2021 gikk Nobelprisen i medisin og fysiologi til David Julius og Ardem Patapoutian for oppdagelser på nervesignaler for hvordan vi føler varme og berøring.
Men hvordan henger denne prisen sammen med lukt- og smaksforskningen?
– I tillegg til lukt- og smaksnerven, har vi nok en nerve som er veldig viktig for vår smaksoppfattelse, forklarer Singh. Det er den trigeminale nerven. Den nerven sier noe om temperatur på det vi spiser, om maten er varm eller kald.
Forskerne som fikk nobelprisen fikk prisen for å ha forsket på reseptorene som kunne identifisere en brekningsfornemmelse av den maten vi spiser.
Minner
De fleste har opplevd at en lukt kan få oss til å reise tilbake i tid. Hva er det som skjer da?
– Via lukt kan man huske veldig langt tilbake i tid, sier Mia Tuft. Marcel Proust er kanskje den forfatteren som virkelig har levendegjort dette når han beskriver smaken av Madeleinekakene som er dyppet i lindete.
Det var på denne måten han lette etter barndomsminnene sine, og han kom på flere og flere ting etter hvert som lukten skapte nye assosiasjoner for ham.
– Det er også en kjent sak at lukt kan virke veldig triggende, blant annet for mennesker som har vært utsatt for traumer, sier Tuft.
Etter Vietnamkrigen var det mange med PTSD som forklarte hvordan enkelte lukter kunne føre dem rett tilbake i krigen. Dette er det blitt forsket lenge på.
– Men gode lukter kan også utløse stressreaksjoner, sier Singh. Det kommer an på konteksten man har minner i. For meg personlig var duften av syrin veldig stressende, rett og slett fordi syrinblomstringen falt sammen med eksamensperiodene mine.
– Har man vært i en farlig situasjon, som f. eks i en brann, vil angstsenteret i hjernen umiddelbart bli aktivert om man plutselig skulle lukte røyk igjen, sier Tuft. Når noe traumatisk skjer, lærer hjernen ekstremt raskt at dette er farlig.
– Men om man er i en situasjon hvor noe repeteres og en lukt er til stede, vil denne lukten aktivere minnet om denne situasjonen, sier Tuft. Det handler om læring.
I 1949 formulerte forskeren Hebb følgende viktige læresetning om minner «What fires together, wires together». Det betyr at det utvikles nye nervebaner etter hvert som noe repeteres, og nervebanene i hjernen blir bredere og bredere jo flere repetisjoner. Det er slik man lærer.
– Luktesansen er den eneste sansen som er koblet til vårt emosjonssenter i hjernen, altså den libiske delen, forklarer Singh. Denne delen av hjernen bearbeider alle våre emosjoner. Det kan forklare hvorfor lukt og minner er så sterkt koblet sammen.
Smaken endrer seg over tid
– Men lukt og smak forandrer seg også gjennom livet. Alle som har hatt barn og som skal lære dem å spise vil på et eller annet tidspunkt få høre at «det liker jeg ikke», sier Singh. Barn har rett og slett litt andre smaksopplevelser enn vi voksne.
Barn er ikke så glad i smaker som kaffe og øl. Men de er veldig glad i søte og sure ting.
– Det er derfor viktig at når man skal begynne med mat til småbarn, at man begynner å gi dem nøytrale ting, som for eksempel potet, sier Singh.
Men så viser det seg også, at barn i større grad liker det som de er blitt eksponert for i mors liv. Altså hva mor spiste under svangerskapet.
– Det kan være med på å forklare hvorfor f. eks indiske barn er mer glad i sterk mat enn norske barn, utdyper Singh. Det handler også om kulturelle forskjeller.
Relasjoner
Men lukt spiller også en rolle når det kommer til relasjoner mellom mennesker.
– Det foregår kontinuerlig en nonverbal kommunikasjon mellom oss mennesker, forklarer Singh. Akkurat som med dyr. Lukten av svette er faktisk medvirkende til om noen finner hverandre.
– Når vi lukter hverandre, så lukter vi hverandres emosjoner også. Det er noe grunnleggende som forbinder oss med andre mennesker.
Men når mennesker får en forvrengt lukt eller smak, kan de få store problemer med nære relasjoner.
– Jeg har hatt pasienter som plutselig ikke tåler lukten av kjæresten lenger, sier Singh. Det er jo helt forferdelig for dem som rammes, og skaper store problemer.
Trenger et lukt- og smakssenter
Det er heldigvis mulig å trene opp smak- og luktesansene igjen for de aller fleste.
– Men for å kunne gi et godt nok tilbud til alle de pasientene som sliter med lukt- og smaksforstyrrelser, så mener jeg at Norge trenger et lukt- og smakssenter, sier Singh.
Det er mange grunner til det.
– For det første så er det mange andre sykdommer som f. eks Alzheimer og Parkinson som gir utslag på lukt og smak lenge før de får andre symptomer på disse sykdommene, sier Singh.
Kunne man ha screenet denne pasientgruppen på et tidligere tidspunkt, ville man kunne ha kommet i gang med behandling og oppfølging på en helt annen måte enn i dag.
– Vi vet også at dem som rammes av kreft, spesielt dem som har fått stråling i hode og hals, som regel får store problemer med lukt og smak, utdyper Singh.
Det er publisert forskning som ettertrykkelig viser at livskvaliteten blir betydelig redusert når man har problemer med lukt- og smakssansene.
– Men i Norge blir ikke disse pasientene tatt på alvor, og derfor trenger vi et senter for lukt og smak, hvor vi kan jobbe tverrfaglig med behandling av disse pasientene, sier Singh avslutningsvis.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.