Slik tenker en forfatter

Litteraturen kan gjøre verden større. Gjestene i denne episoden av podkasten Hylland og Wig, er Zeshan Shakar og Maria Navarro Skaranger – begge unge, kritikerroste romanforfattere som skriver fra et ståsted i Oslo øst.

Hylland og Wig banner
 
Podkast: Hylland og Wig.
Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig inviterer til skarpe, opplysende og forunderlige samtaler som får deg til å stille spørsmål ved verden slik du trodde den var. Møt de fremste tenkerne i Norge: forskere og forfattere, eksperter og originaler. 

Zeshan Shakars gjennombrudd kom med debuten Tante Ulrikkes Vei, som i 2020 blei fulgt opp av Gul bok. Bøkene hans viser hvordan mennesker både tar eksistensielle valg og blir forma av sitt miljø. De som leser dem lærer om klasse og kjønn, så vel som etnisitet i det nye, komplekse, urbane Norge.

Sammen med Maria Navarro Skaranger, er Shakar gjest i denne episoden av Hylland og Wig. Hør episoden her:

- Jeg skriver ut fra egne erfaringer, alle forfattere gjør det. Min erfaring er å ha en bakgrunn som kanskje ikke er den typiske i Norge, og noen ganger får den utslag litterært, sier han.

Når Mani, som er hovedpersonen i Gul bok, opplever 22. juli, gjør han det ifølge Shakar på en litt annen måte enn mange andre i Norge.

- Selv om utgangspunktet mitt i denne boka ikke var å skildre en minoritetsgutt sin opplevelse av 22. juli, sniker den spesifikke bakgrunnen seg inn i fortellinga, som en del av karakteren, sier han.

I Tante Ulrikkes vei var forfatteren opptatt å få fram stigmaet rundt drabantbyen og hvordan det påvirker menneskene som bor der. Samtidig innrømmer Shakar at skriveprosjektet er langt mindre politisk i hans eget hode enn hvordan bøkene faktisk har blitt lest.

- Det er ikke på grunn av det politiske at jeg begynte å skrive. Skrivingen var mer en kanal for å få fram en historie. Jeg er ikke noe flink til å synge, jeg kan ikke rappe. Skriving er jeg bedre på. Og da blei det det, sier han.

- Noen ganger er ting ikke så vanskelig.

Portrett av Shakar i studio
Zeshan Shakar: Skriving er hans foretrukne kommunikasjonskanal. Foto: Erik Engblad/UiO

Implisitt politisk

- Vi har latt oss plassere, men også blitt plassert som litteraturen om Groruddalen, fortellinger om et annet Norge som vi sjeldent hører fra. Men for meg, er det jo dette Norge jeg kjenner, sier Maria Navarro Skaranger i podkasten.

Hennes debutroman Alle utlendinger har lukka gardiner vakte oppsikt ikke minst ved fortellerstemmens gjennomgående bruk av østkantslang. Både denne og Navarro Skarangers nyeste bok, Emily Forever, er bevisst skrevet på en måte som skaper en intens opplevelse av nærhet til personene.

- Jeg tenker at jeg skriver om en verden som alle kjenner seg igjen i og hører til. Jeg blir mer overraska når folk sier: «Oi, kan man leve på denne måten?», sier hun.

Navarro Skaranger ser et tydelig sosialt engasjement i egne bøker.

- Hvis jeg sier at Emily Forever ikke er politisk, eller at Zheshans romaner ikke er politiske, da går vi rundt og er litt feige. Samtidig er ikke det politiske så eksplisitt i det jeg skriver. Og det er sjølsagt gjort helt bevisst. Det politiske kan være begrensende, sier hun.

- Jeg synes at det som er mindre eksplisitt, er mye mer interessant litterært.

Portrett av Navarro Skaranger i studio
Maria Navarro Skaranger: Sosialt engasjert. Foto: Erik Engblad/UiO.

Gjestenes utvalgte:

Zeshan Shakar: Mohsin Hamid: The Reluctant Fundamentalist.

Maria Navarro Skaranger: Bong Joo Ho: Parasite.


Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify

Av Erik Engblad
Publisert 8. apr. 2022 10:03 - Sist endret 8. apr. 2022 10:03